Alt har sin tid, og alt som skjer under himmelen, har sin tid.

Alting haver en bestemt Tid, og alt (det, som man haver) Lyst til under Himmelen, haver (sin) Tid.

Det er en tid for å fødes, og en tid for å dø, en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede,

Der er Tid at fødes, og Tid at døe, Tid at plante, og Tid at oprykke det Plantede,

En tid for å drepe, og en tid for å lege, en tid for å rive ned, og en tid for å bygge opp,

Tid at ihjelslaae, og Tid at læge, Tid at nedrive, og Tid at opbygge,

En tid for å gråte, og en tid for å le, en tid for å sørge, og en tid for å danse,

Tid at græde, og Tid at lee, Tid at hyle, og Tid at springe for Glæde,

En tid for å kaste steiner, og en tid for å samle steiner, en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra omfavnelse,

Tid at bortkaste Stene, og Tid at samle Stene, Tid at tage i Favn, og Tid at holde sig langt fra at tage i Favn,

En tid for å lete, og en tid for å miste, en tid for å ta vare på, og en tid for å kaste bort,

Tid at opsøge, og Tid at tabe, Tid at forvare, og Tid at bortkaste,

En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen, en tid for å tie, og en tid for å tale,

Tid at sønderrive, og Tid at sye sammen, Tid at tie, og Tid at tale,

En tid for å elske, og en tid for å hate, en tid for krig, og en tid for fred.

Tid at elske, og Tid at hade, Tid til Krig, og Tid til Fred.

Hva får arbeideren ut av alt sitt strev?

Hvad Fordeel haver han, som gjør (Noget) af det, han arbeider?

Jeg har sett den plagen Gud har gitt menneskene å slite med.

Jeg haver seet den Møie, som Gud haver givet Menneskens Børn at plage sig udi.

Han har gjort alt vakkert i sin tid, og lagt evigheten i menneskenes hjerte, uten at de kan forstå hele Guds verk fra begynnelse til slutt.

Han gjorde Alting smukt i sin Tid, og lagde Verden i deres Hjerte, uden hvilken et Menneske ikke kan udfinde den Gjerning, som Gud haver gjort, fra Begyndelsen indtil Enden.

Jeg forsto at det ikke finnes noe bedre enn å glede seg og gjøre godt i livet.

Jeg fornam, at der er intet Bedre for dem, end at være glade og gjøre (det, som) godt er, i deres Liv.

Og at hver enkelt skal spise og drikke og finne glede i all sin virksomhet – det er en gave fra Gud.

Ja og, at ethvert Menneske æder og drikker, og seer (og nyder) det Gode i alt sit Arbeide, det er en Guds Gave.

Jeg forsto at alt Gud gjør, varer evig. Ingen kan legge noe til, og ingen kan ta noe bort, og Gud gjør dette for at man skal frykte ham.

Jeg fornam, at alt det, som Gud gjør, det skal blive evindelig, man kan Intet lægge til, og man kan Intet tage derfra, og Gud gjør det saa, for at man skal frygte for hans Ansigt.

Det som er nå, har vært før, og det som skal komme, har også vært før, og Gud kaller fram igjen det som forsvinner.

Det, som haver været, har allerede været, og det, som skal skee, har allerede været, og Gud søger det, som er fordrevet.

Og jeg så noe mer under solen: der hvor det skulle være rettferdighet, var det urettferdighet, og der hvor rettferdigheten skulle råde, var det urettferdighet.

Og jeg saae ydermere under Solen Dommens Sted, — der var Ugudelighed; og Retfærdigheds Sted, — der var Ugudelighed.

Da tenkte jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den urettferdige, for det er en tid for alt som skjer, og for alle gjerninger.

(Da) sagde jeg i mit Hjerte: Gud skal dømme den Retfærdige og den Ugudelige; thi der er Tid til alt (det, man) haver Lyst til, og over al Gjerning (skal) der (holdes) Dom.

Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.

Jeg, jeg sagde i mit Hjerte om Menneskens Børns Handel, at Gud vilde gjøre det klart for dem, og at de skulde see, at de ere for sig selv (som) Dyr.

For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.

Thi hvad som hændes Menneskens Børn, det hændes (og) Dyrene, og eens hændes (dem begge); som disse døe, saa døe (og) hine, og de have alle eens Aand, og Mennesket haver ingen Ypperlighed fremfor et (andet) Dyr, thi det er alt Forfængelighed.

Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet.

De fare alle til eet Sted, de bleve alle af Støv, og de komme alle til Støv igjen.

Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover i jorden?

Hvo fornemmer, at Menneskens Børns Aand, den farer høit op, og Dyrs Aand, at den farer ned under Jorden?

Og jeg så at det ikke er noe bedre enn at mennesker gleder seg i sine gjerninger, for det er deres del. For hvem kan få dem til å se hva som skal skje etter dem?

Og jeg saae, at der er intet Bedre, end at et Menneske er glad i sine Gjerninger, thi det er hans Deel; thi hvo vil lade ham komme at see paa det, som skal blive efter ham?