Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.

Siden, efter fjorten Aar, drog jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tog ogsaa Titus med.

Jeg dro opp som følge av en åpenbaring og la fram for dem, spesielt for lederne, evangeliet jeg forkynner blant ikke-jøder, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.

Men jeg drog op efter en Aabenbarelse og forelagde dem, men de Anseede i Særdeleshed, det Evangelium, som jeg prædiker iblandt Hedningerne, at jeg ikke skulde løbe eller have løbet forgjæves.

Men selv Titus, som var med meg og er greker, ble ikke tvunget til å bli omskåret.

Men end ikke Titus, som var med mig, endskjøndt han var en Græker, blev tvungen til at omskjæres.

Dette skjedde på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for de ønsket å gjøre oss til slaver.

Men (det skede) for de falske Brødres Skyld, som havde indsneget sig, hvilke listigen vare komne ind for at bespeide vor Frihed, som vi have i Christo Jesu, paa det de kunde gjøre os til Trælle;

Vi gav ikke etter for dem et øyeblikk, slik at evangeliets sannhet skulle forbli hos dere.

for hvilke vi ikke noget Øieblik vege med Underdanighed, paa det at Evangelii Sandhed maatte blive varig hos eder.

Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.

Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.

Tvert imot, de så at jeg hadde fått i oppdrag å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik Peter hadde for de omskårne.

Men tværtimod, der de saae, at mig var betroet at prædike Evangelium for de Uomskaarne, ligesom Petrus for de Omskaarne,

For han som hadde gitt Peter styrke til aposteltjeneste blant de omskårne, ga også meg styrke blant ikke-jødene.

— thi han, som gav Petrus Kraft til Apostelembede hos de Omskaarne, gav ogsaa mig Kraft (dertil) hos Hedningerne, —

Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.

og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;

De ba bare om at vi skulle huske de fattige, noe jeg har vært ivrig etter å gjøre.

kun at vi skulde komme de Fattige ihu, hvilket samme jeg og haver beflittet mig paa at gjøre.

Da Peter kom til Antiokia, trosset jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var klanderverdig.

Men der Petrus kom til Antiochia, modsagde jeg ham lige i Øinene, efterdi han var at laste.

Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med ikke-jødene; men etter at de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet dem fra omskjærelsen.

Thi førend Nogle fra Jakobus ankom, aad han med Hedningerne; men der de kom, unddrog og fraskilte han sig, fordi han frygtede for dem af Omskjærelsen.

De andre jødene sluttet seg til hykleriet, slik at til og med Barnabas ble dratt med av deres hykleri.

Og med ham hyklede ogsaa de andre Jøder, saa at endog Barnabas blev henreven med af deres Hykleri.

Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?

Men der jeg saae, at de ikke gik lige frem efter Evangelii Sandhed, sagde jeg til Petrus i Alles Paahør: Dersom du, som er en Jøde, lever paa hedensk Viis og ikke paa jødisk Viis, hvorfor tvinger du da Hedningerne til at leve paa jødisk Viis?

Vi, som er jøder av fødsel og ikke syndere fra ikke-jødenes slekt,

Vi, skjøndt Jøder af Fødsel og ikke Syndere af Hedningernes Æt,

fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus og ikke av lovens gjerninger; for intet kjød skal bli rettferdiggjort av lovens gjerninger.

efterdi vi vide, at et Menneske ikke bliver retfærdiggjort, af Lovens Gjerninger, men ved Jesu Christi Tro, saa have og vi troet paa Jesum Christum, at vi maatte blive retfærdiggjorte af Christi Tro, og ikke af Lovens Gjerninger; thi intet Kjød skal blive retfærdiggjort af Lovens Gjerninger.

Men hvis vi i vår søken etter å bli rettferdiggjort i Kristus også viser oss som syndere, da er Kristus en tjener for synden. Det være langt fra det!

Men om vi, idet vi søge at blive retfærdiggjorte i Christo, ogsaa selv befindes at være Syndere, da er jo Christus Syndens Tjener. Det være langt fra!

For hvis jeg bygger opp igjen det som jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.

Thi dersom jeg igjen opbygger det Samme, som jeg nedbrød, da viser jeg mig selv at være en Overtræder.

For ved loven er jeg død for loven, slik at jeg kan leve for Gud.

Thi jeg er formedelst Loven død fra Loven, at jeg skal leve for Gud.

Jeg er korsfestet med Kristus; og det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Jeg er korsfæstet med Christo; alligevel lever jeg, dog ikke jeg mere, men Christus lever i mig; men hvad jeg nu lever i Kjødet, det lever jeg i Guds Søns Tro, som elskede mig og gav sig selv hen for mig.

Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.

Jeg agter ikke Guds Naade ringe; thi erholdes Retfærdighed ved Loven, da er jo Christus død forgjæves.