Hele jorden hadde ett språk og én tale.

Og al Jorden havde eet Tungemaal og eens Tale.

Da de dro fra øst, fant de en dal i landet Sinear og slo seg ned der.

Og det skede, der de reiste fra Østen, da fandt de en Dal i Sinear Land og boede der.

De sa til hverandre: Kom, la oss lage teglstein og brenne dem grundig! De brukte tegl i stedet for stein og bek i stedet for kalk.

Og de sagde, den Ene til den Anden: Velan, lader os stryge Tegl og brænde dem vel; og de havde Tegl for Steen, og Liim havde de for Kalk.

Så sa de: Kom, la oss bygge en by og et tårn med topp som når opp til himmelen, så vi kan gjøre oss et navn og ikke bli spredt over hele jorden.

Og de sagde: Velan, lader os bygge os en Stad og Taarn, hvis Spidse (kan naae op) til Himmelen, og lader os gjøre os et Navn, at vi ikke skulle adspredes over al Jorden.

Herren kom ned for å se byen og tårnet som menneskene bygde.

Da nedfoer Herren, for at see den Stad og det Taarn, som Menneskens Børn byggede.

Og Herren sa: Se, de er ett folk med ett og samme språk, og dette er begynnelsen på deres gjerning. Nå vil ingenting bli umulig for dem, alt de har planlagt å gjøre.

Og Herren sagde: See, dette er eet Folk, og de have alle eet Tungemaal, og dette have de begyndt at gjøre; og nu skulde det ikke formenes dem, Alt, hvad de have overlagt at gjøre?

Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres, så de ikke forstår hverandres tale.

Velan, lader os fare ned og blande der deres Tungemaal, at den Ene ikke forstaaer den Andens Tungemaal.

Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de sluttet å bygge byen.

Og Herren adspredte dem derfra over al Jordens Kreds; og de lode af at bygge Staden.

Derfor kalte man den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Derfor kaldte man dens Navn Babel; thi Herren blandede der al Jordens Tungemaal, og Herren adspredte dem derfra over al Jordens Kreds.

Dette er Sems etterkommere: To år etter flommen var Sem hundre år gammel da han ble far til Arpaksjad.

Disse ere Sems Slægter: Sem var hundrede Aar gammel, og avlede Arphachsad, to Aar efter Floden.

Etter at Sem fikk Arpaksjad, levde han i fem hundre år og fikk sønner og døtre.

Og Sem levede, efterat han havde avlet Arphachsad, fem hundrede Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Arpaksjad var trettifem år da han ble far til Sjelah.

Og Arphachsad levede fem og tredive Aar, og avlede Salah.

Etter at Arpaksjad fikk Sjelah, levde han i fire hundre og tre år, og fikk sønner og døtre.

Og Arphachsad levede, efterat han havde avlet Salah, fire hundrede Aar og tre Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Sjelah var tretti år da han ble far til Eber.

Og Salah levede tredive Aar, og avlede Eber.

Etter at Sjelah fikk Eber, levde han i fire hundre og tre år, og fikk sønner og døtre.

Og Salah levede, efterat han havde avlet Eber, fire hundrede Aar og tre Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Eber var trettifire år da han ble far til Peleg.

Og Eber levede fire og tredive Aar, og avlede Peleg.

Etter at Eber fikk Peleg, levde han i fire hundre og tretti år, og fikk sønner og døtre.

Og Eber levede, efterat han havde avlet Peleg, fire hundrede Aar og tredive Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Peleg var tretti år da han ble far til Reu.

Og Peleg levede tredive Aar, og avlede Reu.

Etter at Peleg fikk Reu, levde han i to hundre og ni år, og fikk sønner og døtre.

Og Peleg levede, efterat han havde avlet Reu, to hundrede Aar og ni Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Reu var trettito år da han ble far til Serug.

Og Reu levede to og tredive Aar, og avlede Serug.

Etter at Reu fikk Serug, levde han i to hundre og syv år, og fikk sønner og døtre.

Og Reu levede, efterat han havde avlet Serug, to hundrede Aar og syv Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Serug var tretti år da han ble far til Nakhor.

Og Serug levede tredive Aar, og avlede Nachor.

Etter at Serug fikk Nakhor, levde han i to hundre år, og fikk sønner og døtre.

Og Serug levede, efterat han havde avlet Nachor, to hundrede Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Nakhor var ni og tyve år da han ble far til Tarah.

Og Nachor levede ni og tyve Aar, og avlede Tharah.

Etter at Nakhor fikk Tarah, levde han i hundre og nitten år, og fikk sønner og døtre.

Og Nachor levede, efterat han havde avlet Tharah, hundrede Aar og nitten Aar, og avlede Sønner og Døttre.

Tarah ble sytti år gammel da han ble far til Abram, Nakhor og Haran.

Og Tharah levede halvfjerdsindstyve Aar og avlede Abram, Nachor og Haran.

Dette er Tarahs etterkommere: Tarah ble far til Abram, Nakhor og Haran, og Haran ble far til Lot.

Og disse ere Tharah Slægter: Tharah avlede Abram, Nachor og Haran; og Haran avlede Loth.

Haran døde mens Tarah, hans far, ennå levde, i sitt fedreland Ur i Kaldea.

Og Haran døde for Tharah, sin Faders, Ansigt i sit Fædreneland, udi Ur i Chaldæa.

Abram og Nakhor tok seg koner: Abrams kone het Sarai, og Nakhor's kone het Milka. Hun var datter av Haran, som var far til Milka og Jiska.

Og Abram og Nachor toge sig Hustruer: Abrams Hustrues Navn var Sarai, og Nachors Hustrues Navn Milka, Datter af Haran, som var Fader til Milka og Fader til Jiska.

Men Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.

Og Sarai var ufrugtsommelig, hun havde intet Barn.

Tarah tok sønnen Abram, barnebarnet Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone, og forlot Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. De kom til Harran og ble der.

Og Tharah tog Abram, sin Søn, og Loth, Harans Søn, sin Søns Søn, og Sarai, sin Sønneqvinde, som var Abrams, hans Søns, Hustru; og de udgik med dem fra Ur i Chaldæa, at drage til det Land Canaan, og de kom til Charan og boede der.

Tarah levde to hundre og fem år, og han døde i Harran.

Og Tharah blev to hundrede Aar og femAar gammel, og Tharah døde i Charan.