Abraham tok igjen en kone, og hun het Ketura.

Og Abraham tog atter en Hustru, og hendes Navn var Ketura

Hun fødte ham Simran, Joksan, Medan, Midian, Jisbak og Sjuah.

Og hun fødte ham Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Schuach.

Joksan ble far til Saba og Dedan. Dedans barn var Asjurim, Latushim og Leumim.

Og Joksan avlede Scheba og Dedan; men Dedans Børn vare Aschurim og Latusim og Leumim.

Midians barn var Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Dette var alle barn av Ketura.

Og Midians Børn vare Epha og Epher og Chanok og Abida og Eldaa; disse ere alle Keturæ Børn.

Abraham ga alt han eide til Isak.

Og Abraham gav Isak alt det, han eiede.

Men til barna med sine medhustruer ga Abraham gaver, og mens han fortsatt levde, sendte han dem bort fra sin sønn Isak, østover til Østen.

Men de Medhustruers Børn, som Abraham havde, gav Abraham Skjenk, og lod dem fare fra Isak, sin Søn, der han endnu levede, mod Østen til Østerland.

Abrahams levetid var 175 år.

Og disse ere Abrahams Livs Aars Dage, som han levede: hundrede Aar og halvfjerdsindstyve Aar og fem Aar.

Abraham døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sine forfedre.

Og Abraham opgav Aanden og døde i en god Alderdom, gammel og mæt, og blev samlet til sine Folk.

Hans sønner Isak og Ismael begravde ham i hulen i Makpela, på feltet til Efron, sønn av Sohar, hetitten, som ligger overfor Mamre,

Og Isak og Ismael, hans Sønner, begrove ham i den Hule i Macpela, paa Ephrons, Zochars, den Hethiters, Søns, Ager, som ligger tvært over for Mamre,

feltet som Abraham kjøpte av Hets barn. Der ble Abraham gravlagt med Sara, sin kone.

i den Ager, som Abraham kjøbte af Heths Børn; der blev Abraham begraven og Sara, hans Hustru.

Etter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn, og Isak bodde ved kilden Livsens Brønn, den som ser meg.

Og det skede efter Abrahams Død, at Gud velsignede Isak, hans Søn; og Isak boede hos den Kilde, (som kaldes) den Levendes, som seer mig.

Dette er slekten til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, den egyptiske, Saras tjenerinne, fødte Abraham.

Og disse ere Ismaels Slægter, Abrahams Søns, som Hagar, den Ægyptiske, Saras Pige, fødte Abraham.

Dette er navnene på Ismaels sønner, ordnet etter deres slekter: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar, Adbeel, Mibsam,

Og disse ere Ismaels Børns Navne, efter deres Navne i deres Slægter: Ismaels Førstefødte var Nebajoth, og Kedar og Adbeel og Mibsam,

Misma, Duma og Massa,

og Misma og Duma og Massa,

Hadar, Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

Chadar og Thema, Jethur, Naphis og Kedma.

Dette er Ismaels sønner, og dette er deres navn etter deres landsbyer og leirer: tolv høvdinger for sine folk.

Disse ere Ismaels Sønner, og disse ere deres Navne udi deres Byer og i deres Slotte: tolv Fyrster for deres Folk.

Ismaels levetid var 137 år. Så døde han og ble samlet til sine forfedre.

Og disse ere Ismaels Livs Aar, hundrede Aar og tredive Aar og syv Aar; saa opgav han Aanden og døde, og blev samlet til sine Folk.

De bodde fra Havila til Sjur, som er ved Egypt i retning av Assyria. Han slo seg ned mot alle sine brødre.

Og de boede fra Havila indtil Schur, som er mod Ægypten, naar man farer til Assyrien; (hans Arv) faldt for ved alle hans Brødre.

Dette er slekten til Isak, Abrahams sønn: Abraham ble far til Isak.

Og disse ere Isaks, Abrahams Søns, Slægter: Abraham avlede Isak.

Isak var førti år gammel da han giftet seg med Rebekka, datter av Betuel fra Paddan-Aram, søster til Laban, arameeren.

Og Isak var fyrretyve Aar gammel, der han tog Rebekka, Bethuels, den Syrers, Datter fra Paddan-Aram, Labans, den Syrers, Søster, sig til Hustru.

Isak ba Herren for sin kone, fordi hun var barnløs. Herren hørte hans bønn, og Rebekka, hans kone, ble gravid.

Og Isak bad til Herren paa sin Hustrues Vegne, thi hun var ufrugtsommelig; og Herren bønhørte ham, og Rebekka, hans Hustru, undfik.

Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.

Og Børnene stødtes tilhobe i hende, og hun sagde: Dersom det er saaledes, hvorfor (fornemmer) jeg dette? og hun gik at adspørge Herren.

Herren sa til henne: To folk er i ditt liv; to folkeslag skal skilles ut fra ditt skjød. Det ene skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngre.

Og Herren sagde til hende: Tvende Folk ere i dit Liv, og to (Slags) Folk skulle skille sig af dine Indvolde, og (det ene) Folk skal være stærkere end (det andet) Folk, og det større skal tjene det mindre.

Da hennes tid var kommet for å føde, se, da hadde hun tvillinger i magen.

Der nu hendes Tid kom, at hun skulde føde, see, da vare der Tvillinger i hendes Liv.

Den første kom ut, helt rød og hårete som en kamel, og de kalte ham Esau.

Og den Første kom frem, han var ganske rød, som en lodden Kappe, og de kaldte hans Navn Esau.

Deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl. Hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.

Og derefter kom hans Broder frem, og hans Haand havde fat paa Esaus Hæl, og man kaldte hans Navn Jakob; og Isak var tredsindstyve Aar gammel, der han avlede dem.

Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann fra fjellet, mens Jakob var en rolig mann som bodde i telt.

Og Drengene bleve store, og Esau blev en forstandig Jæger (og) en Landmand, men Jakob var en fuldkommen Mand, som boede i Pauluner.

Isak holdt Esau kjær, for han likte smaken av hans vilt; men Rebekka holdt Jakob kjær.

Og Isak havde Esau kjær, thi hans Jagt smagte ham; men Rebekka havde Jakob kjær.

Jakob hadde laget en rett, og Esau kom fra markene, utmattet.

Og Jakob havde beredt en Ret, og Esau kom fra Marken og var træt.

Esau sa til Jakob: La meg få litt av den røde stuingen, for jeg er utslitt. Derfor ble hans navn kalt Edom.

Og Esau sagde til Jakob: Kjære, lad mig smage af det Røde, dette Røde, thi jeg er træt; derfor kaldte man hans Navn Edom

Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.

Da sagde Jakob: Sælg mig idag din Førstefødsel.

Esau svarte: Se, jeg er dødende. Hva hjelper førstefødselsretten meg da?

Og Esau sagde: See, jeg gaaer at døe, hvad kan jeg da gjøre med den Førstefødsel?

Jakob sa: Sverg til meg i dag. Så sverget han til ham og solgte førstefødselsretten til Jakob.

Og Jakob sagde: Sværg mig idag, og han svoer ham; og han solgte Jakob sin Førstefødsel.

Så ga Jakob brød og linsegryte til Esau. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.

Da gav Jakob Esau Brød og den Ret af Lindser, og han aad og drak, og stod op og gik bort. Og Esau foragtede Førstefødselen.