Jakob fortsatte på reisen og kom til landet i øst.

Og Jakob reiste videre, og gik i det Folks Land i Øster.

Der oppdaget han en brønn på marken, og det lå tre saueflokker rundt den. De skulle vannes fra denne brønnen, men en stor stein dekket åpningen.

Og han saae, og see, der var en Brønd paa Marken, og see, der vare tre Faarehjorde, som laae ved den, thi de skulde vande Hjordene af den samme Brønd, og (der laae) en stor Steen over Hullet paa Brønden.

Alle flokkene pleide å samles der. Stenen ble rullet bort fra brønnen, sauene fikk vann, og så ble stenen lagt tilbake.

Og derhen skulde alle Hjordene samles, og Stenen væltes af Hullet paa Brønden, og Faarene vandes, og Stenen igjen lægges over Hullet paa Brønden, paa sit Sted.

Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor kommer dere fra? De svarte: Vi er fra Karan.

Og Jakob sagde til dem: Mine Brødre, hvorfra ere I? og de sagde: Fra Charan ere vi

Da spurte han: Kjenner dere Laban, Nakors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.

Og han sagde til dem: Kjende I Laban, Nachors Søn? og de sagde: Vi kjende ham.

Jakob spurte igjen: Går det bra med ham? De sa: Ja, og se, der kommer datteren hans, Rakel, med sauene.

Og han sagde til dem: Gaaer det ham vel? og de sagde: Vel, og see, Rachel, hans Datter, kommer med Faarene.

Jakob sa: Det er fortsatt tidlig på dagen. Det er ikke tid for å samle flokkene. Vann sauene og gå for å vokte dem.

Da sagde han: See, det er endnu høit paa Dagen, det er ikke Tid, at Fæet samles; vander Faarene og gaaer, vogter dem.

De svarte: Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnen. Først da kan vi vanne sauene.

Og de sagde: Vi kunne ikke, førend alle Hjordene samles, og man vælter Stenen af Hullet paa Brønden; og da vande vi Faarene.

Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.

Medens han endnu talede med dem, da kom Rachel med Faarene, som vare hendes Faders; thi hun vogtede (dem).

Da Jakob så Rakel, Labans datter, som var hans onkel, og onkelens sauer, gikk han bort, rullet steinen fra brønnen og vannet sauene til sin onkel Laban.

Og det skede, der Jakob saae Rachel, sin Morbroders Labans Datter, og Labans, sin Morbroders, Faar, da gik Jakob til og væltede Stenen af Hullet paa Brønden, og vandede Labans, sin Morbroders, Faar.

Jakob kysset Rakel og begynte å gråte.

Og Jakob kyssede Rachel, og opløftede sin Røst og græd.

Så fortalte Jakob til Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte faren sin.

Og Jakob sagde Rachel, at han var hendes Faders Broder, og at han var Rebekkas Søn; saa løb hun og forkyndte sin Fader det.

Da Laban hørte om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt, hvor Jakob fortalte ham alt som hadde skjedd.

Og det skede, der Laban hørte det Rygte om Jakob, sin Søstersøn, da løb han mod ham, og tog ham i Favn og kyssede ham, og ledede ham i sit Huus; da fortalte han Laban alle disse Ting

Laban sa til ham: Du er virkelig kjøtt og blod av meg. Jakob ble hos Laban i en måned.

Da sagde Laban til ham: Sandeligen, du er mit Been og mit Kjød; og han blev hos ham en Maaneds Tid.

Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg uten lønn bare fordi du er min slektning? Si meg hva du vil ha i lønn.

Og Laban sagde til Jakob: Fordi du er min Broder, skulde du derfor tjene mig for Intet? siig mig, hvad din Løn skal være.

Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

Og Laban havde to Døttre; den Ældstes Navn var Lea, og den Yngstes Navn var Rachel.

Lea hadde svake øyne, men Rakel var vakker både i skikkelse og utseende.

Og Lea havde svagelige Øine; men Rachel var deilig af Skikkelse og deilig af Udseende.

Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i syv år for din yngste datter, Rakel.

Og Jakob fik Kjærlighed til Rachel og sagde: Jeg vil tjene dig syv Aar for Rachel, din Yngste Datter.

Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.

Og Laban sagde: Det er bedre, at jeg giver hende til dig, end at jeg giver hende til en anden Mand; bliv hos mig.

Så arbeidet Jakob for Rakel i syv år. Det virket bare som noen få dager for ham, for han elsket henne.

Saa tjente Jakob for Rachel syv Aar; og det syntes ham at være faa Dage, for han havde Kjærlighed til hende.

Jakob sa til Laban: Gi meg min kone, for min tid er fullendt, og jeg vil være med henne.

Og Jakob sagde til Laban: Giv mig min Hustru; thi min Tid er fuldkommet, og jeg vil gaae ind til hende.

Laban samlet alle mennene der og holdt et gjestebud.

Saa bød Laban alle Mænd paa det Sted tilsammen, og gjorde et Gjæstebud.

Men om kvelden tok han Lea, sin datter, og førte henne til Jakob, og han lå med henne.

Og det skede om Aftenen, at han tog Lea, sin Datter, og ledede hende ind til ham, og han gik ind til hende

Laban ga sin tjenestepike Silpa til datteren Lea som tjenerinne.

Og Laban gav Lea, sin Datter, Silpa, sin Tjenestepige, til Pige.

Om morgenen oppdaget Jakob at det var Lea. Han sa til Laban: Hvorfor har du gjort dette mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?

Og det skede om Morgenen, see, da var det Lea; og han sagde til Laban: Hvi gjorde du dette imod mig? haver jeg ikke tjent hos dig for Rachel? og hvi haver du bedraget mig?

Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.

Og Laban sagde: Det skeer ikke saa paa vort Sted, at man giver den Yngste før den Førstefødte.

Fullfør bryllupsuken med Lea, så skal du få Rakel for den tjenesten du gir meg i syv nye år.

Hold denne Uge ud, saa ville vi og give dig denne for den Tjeneste, som du skal tjene hos mig, endnu syv andre Aar.

Jakob gjorde som Laban sa og fullførte uken med Lea. Da ga Laban ham sin datter Rakel til kone.

Og Jakob gjorde saa, og holdt den Uge ud; saa gav han ham Rachel, sin Datter, til Hustru.

Han ga sin tjenestepike Bilha til datteren Rakel som tjenerinne.

Og Laban gav Rachel, sin Datter, Bilha, sin Tjenestepige, til Pige.

Jakob lå også med Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Deretter arbeidet han for Laban i nye syv år.

Saa gik han og til Rachel og havde og Rachel kjærere end Lea; og han tjente hos ham endnu syv andre Aar.

Da Herren så at Lea var foraktet, åpnet han hennes livmor, men Rakel forble barnløs.

Der Herren saae, at Lea var foragtet, da gjorde han hende frugtsommelig; men Rachel var ufrugtsommelig.

Lea ble gravid og fødte en sønn som hun kalte Ruben, og sa: Herren har sett min nød. Nå vil mannen min elske meg.

Og Lea undfik og fødte en Søn, og hun kaldte hans Navn Ruben; thi hun sagde: Fordi Herren haver sett paa min Elendighed; thi nu skal min Mand elske mig.

Hun ble gravid igjen og fødte en annen sønn, og sa: Herren har hørt at jeg var forsmådd, og gitt meg denne også. Hun kalte ham Simeon.

Og hun undfik endnu og fødte en Søn, og sagde: Fordi Herren haver hørt, at jeg var forsmaaet, da haver han givet mig ogsaa denne; saa kaldte hun hans Navn Simeon.

Igjen ble hun gravid og fødte en sønn, og sa: Nå må mannen min holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor ble han kalt Levi.

Og hun undfik endnu og fødte en Søn, og sagde: Nu dennesinde skal min Mand føies til mig, thi jeg haver født ham tre Sønner; derfor kaldte man hans Navn Levi.

Enda en gang ble hun gravid og fødte en sønn, og sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så sluttet hun å føde.

Og hun undfik endnu og fødte en Søn, og sagde: Dennesinde vil jeg bekjende Herren; derfor kaldte hun hans Navn Juda; saa holdt hun op at føde.