Derfor, la oss gå videre fra den grunnleggende læren om Kristus og bevege oss mot det mer fullkomne, slik at vi ikke igjen legger grunnlaget med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

Derfor lader os forbigaae Begyndelses-Læren om Christo og skride frem til det Fuldkomnere, saa at vi ikke atter lægge Grundvold angaaende Omvendelse fra døde Gjerninger og Tro paa Gud,

og læren om dåp, håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom.

(og) Læren om Daab og Haandspaalæggelse og Dødes Opstandelse og en evig Dom.

Og dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.

Og dette ville vi gjøre, dersom Gud det tilsteder.

For det er umulig for dem som en gang er blitt opplyst, og som har smakt den himmelske gave og er blitt delaktige i den Hellige Ånd,

Thi det er umuligt, at de, som een gang ere blevne oplyste, og som have smagt den himmelske Gave og ere blevne deelagtige i den Hellig-Aand,

og som har smakt Guds gode ord og kreftene fra den kommende verden, hvis de faller fra, igjen å fornye seg til omvendelse,

og have smagt Guds gode Ord og den tilkommende Verdens Kræfter, og falde fra, atter kunne fornyes til Omvendelse,

da de på ny korsfester Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott.

da de korsfæste sig selv Guds Søn og gjøre ham til Spot.

Jorden som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer nyttige vekster for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud;

Thi Jorden, som drikker Regnen, der ofte falder paa den, og bærer Væxter, tjenlige for dem, af hvilke den dyrkes, faaer Velsignelse af Gud;

men den som bærer torner og tistler er ubrukelig, og forbannelsen er nær, og dens ende er å brennes.

men den, som bærer Torne og Tidsler, er ubrugbar og Forbandelsen nær, og Enden med den er at brændes.

Men med hensyn til dere, kjære venner, er vi overbevist om det bedre, og om det som fører til frelse, selv om vi taler slik.

Dog i Henseende til eder, I Elskelige! ere vi forsikkrede om det Bedre og hvad der bringer Frelse, alligevel vi og saaledes tale.

For Gud er ikke urettferdig, slik at han skulle glemme deres gjerning og den kjærlighet dere har vist for hans navn, ved å ha tjent og fortsetter å tjene de hellige.

Thi Gud er ikke uretfærdig, at han skulde forglemme eders Gjerning og den Kjærlighedens Møie, som I viste for hans Navn, idet I have tjent og tjene de Hellige.

Men vi ønsker at hver enkelt av dere må vise den samme iver for å oppnå full visshet i håpet helt til enden,

Men vi ønske, at Enhver af eder maa vise den samme Nidkjærhed til fuld Befæstelse i Haabet indtil Enden,

så dere ikke blir sløve, men følger dem som ved tro og tålmodighet arvet løftene.

saa I ikke blive seendrægtige, men efterfølge dem, som ved Tro og Taalmodighed arvede Forjættelserne.

For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:

Thi da Gud gav Abraham Forjættelsen, der han ingen Større havde at sværge ved, svoer han ved sig selv, sigende:

"Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre dine etterkommere mange."

Sandelig, jeg vil visselig velsigne dig og visselig formere dig.

Og slik, etter at han hadde ventet med tålmodighet, fikk han løftet.

Og saaledes, der han taalmodigen havde ventet, bekom han Forjættelsen.

For mennesker sverger ved en som er større, og eden bekrefter alt og gjør slutt på all strid.

Thi Mennesker sværge jo ved en Større, og Eden er dem en Ende paa al Tvist, til Stadfestelse.

Derfor, da Gud enda mer ville vise arvingene til løftet sin plan og dens uforanderlighet, føyde han en ed til den,

Hvorfor, da Gud vilde end ydermere vise Forjættelsens Arvinger sit Raads Uforanderlighed, føiede han en Ed dertil,

slik at vi ved to uforanderlige ting, der det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, når vi flykter til å holde fast ved det håpet som er stillet oss i utsikt.

paa det vi ved to uforanderlige Grunde, efter hvilke det var umuligt, at Gud skulde lyve, kunde have en stærk Trøst, naar vi flye hen at holde fast ved det (os) foresatte Haab,

Dette håpet har vi som et trygt og fast anker for sjelen, som går innenfor forhenget,

hvilket vi have som Sjælens trygge og faste Anker, og hvilket gaaer indenfor Forhænget,

hvor Jesus, som vår forløper, har gått inn for oss, han som er blitt en øversteprest til evig tid etter Melkisedeks orden.

hvor Jesus, (vor) Forløber, gik ind for os, han, som efter Melchisedeks Viis er blev en en Ypperstepræst til evig Tid.