Og det skjedde i den sjuende måneden, at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, og kongens stormenn, sammen med ti menn, kom til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa. Der spiste de brød sammen i Mispa.

Og det skede i den syvende Maaned, da kom Ismael, Søn af Nethanja, Søn af Elisama, af kongelig Sæd, og Kongens store (Herrer) og ti Mænd med ham til Gedalja, Ahikams Søn, til Mizpa; og de aade der Brød med hverandre i Mizpa.

Da reiste Ismael, Netanjas sønn, seg sammen med de ti menn som var med ham, og slo Gedalja, Akikams sønn, Sjafans sønn, med sverd, og drepte ham, han som kongen av Babel hadde satt over landet.

Og Ismael, Nethanjas Søn, stod op, og de ti Mænd, som vare med ham, og sloge Gedalja, Søn af Ahikam, Søn af Saphan, med Sværdet, og dræbte ham, hvem Kongen af Babel havde sat over Landet.

Og alle jødene som var der hos Gedalja i Mispa, og kaldéerne som var til stede, spesielt krigsmennene, ble drept av Ismael.

Og alle Jøderne, som vare hos ham, hos Gedalja, i Mizpa, og Chaldæerne, som fandtes der, nemlig Krigsmændene, dem slog Ismael.

Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,

Og det skede paa den anden Dag, efterat han havde dræbt Gedalja, og Ingen vidste det,

kom det menn fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti menn med avbarbert skjegg, sønderrevne klær og såret, og med matoffer og røkelse i hendene for å ta med til Herrens hus.

da kom Mænd fra Sichem, fra Silo og fra Samaria, fiirsindstyve Mænd, med afraget Skjæg og sønderrevne Klæder og saarede, og de havde Madoffer og Virak i deres Haand til at føre i Herrens Huus.

Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem mens han gråt sårt; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Akikams sønn!

Og Ismael, Nethanjas Søn, gik ud mod dem af Mizpa, gik flux og græd; og det skede, der han mødte dem, da sagde han til dem: Kommer til Gedalja, Ahikams Søn!

Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem i en brønn, sammen med dem som var med ham.

Og det skede, der de kom midt i Staden, da slagtede Ismael, Nethanjas Søn, dem (og kastede dem) i en Hule, han og de Mænd, som vare med ham.

Men det var ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant sine brødre.

Men der fandtes ti Mænd iblandt dem, og de sagde til Ismael: Dræb os ikke, thi vi have Liggendefæ i Ageren, Hvede og Byg og Olie og Honning; saa lod han af og dræbte dem ikke midt iblandt deres Brødre.

Og brønnen hvor Ismael kastet likene av de menn han drepte sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde gravd på grunn av Baesas, Israels konge; Ismael, Netanjas sønn, fylte den med de drepte.

Og den Hule, hvor Ismael lod kaste alle de Mænds (døde) Kroppe, som han lod slaae med Gedalja, var den, som Kong Asa lod gjøre for Baesas, Israels Konges, Skyld; den fyldte Ismael, Nethanjas Søn, med Ihjelslagne.

Og Ismael tok til fange resten av folket som var i Mispa, kongens døtre og alle som Nebusaradan, hærføreren, hadde overlatt til Gedalja, Akikams sønn. Ismael, Netanjas sønn, tok dem med seg og dro for å gå over til ammonittene.

Og Ismael tog alt det Overblevne af Folket fangen, som var i Mizpa, Kongens Døttre og alt Folket, de Overblevne i Mizpa, hvilke Nebusar-Adan, den Øverste for Drabanterne, havde anbefalet Gedalja, Ahikams Søn, ja Ismael, Nethanjas Søn, tog dem fangne, og gik hen for at fare over til Ammons Børn.

Da Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,

Der Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare med ham, hørte alt det Onde, som Ismael, Nethanjas Søn, havde gjort,

tok de alle sine menn og dro ut for å kjempe mot Ismael, Netanjas sønn; de fant ham ved de store vannene i Gibeon.

da toge de alle Mændene (til sig) og droge hen at stride imod Ismael, Nethanjas Søn; og de fandt ham hos de mange Vande, som vare i Gibeon.

Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.

Og det skede, der alt Folket, som var hos Ismael, saae Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare hos ham, da bleve de glade.

Og alt folket som Ismael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanán, Kareaks sønn.

Og alt Folket vendte sig om, som Ismael havde ført fangen bort fra Mizpa; og de vendte tilbage og gik hen til Johanan, Kareachs Søn.

Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unna med åtte menn fra Johanan og dro til ammonittene.

Og Ismael, Nethanjas Søn, undkom med otte Mænd fra Johanans Ansigt, og drog til Ammons Børn.

Så tok Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, alt det gjenværende folket som han hadde reddet fra Ismael, Netanjas sønn, etter at denne hadde drept Gedalja, Akikams sønn, de sterke krigsmennene, kvinnene, barna og hoffmennene som han hadde ført tilbake fra Gibeon.

Da tog Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare hos ham, alt det Overblevne af Folket, som han havde ført tilbage fra Ismael, Nethanjas Søn, fra Mizpa, efterat denne havde slaget Gedalja, Ahikams Søn, vældige Krigsmænd og Qvinder og smaae Børn og Kammertjenere, som han havde ført tilbage fra Gibeon.

De dro og ble værende ved Kimhams vertshus nær Betlehem, for å dra videre til Egypt,

Og de droge, og bleve i Chimhams Herberge, som var ved Bethlehem, for at drage hen at komme til Ægypten,

av frykt for kaldéerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som kongen av Babel hadde satt over landet.

for Chaldæernes Ansigt, thi de frygtede for deres Ansigt, fordi Ismael, Nethanjas Søn, havde slaget Gedalja, Ahikams Søn, hvilken Kongen af Babel havde beskikket over Landet.