Verse 1
Job, vær så snill og lytt til mine ord og hør nøye etter det jeg sier.
Og Job, hør dog nu min Tale, og vend (dine) Øren til alle mine Ord.
Verse 2
Se nå, jeg har åpnet min munn, og tungen taler fra ganen min.
See nu, jeg haver opladt min Mund, min Tunge haver talet ved min Gane.
Verse 3
Mine ord skal bære hjertets oppriktighet, og leppene mine skal tale det som er rent.
Mine Taler skulle udsige mit Hjertes Oprigtighed, og mine Læbers Kundskab det, (som er) reent.
Verse 4
Guds ånd har skapt meg, og Den Allmektiges ånde gir meg liv.
Guds Aand haver gjort mig, og den Almægtiges Aande skal lade mig leve.
Verse 5
Om du kan, svar meg, still deg opp mot meg.
Dersom du kan, (saa) giv mig (Svar) igjen, beskik dig for mit Ansigt (og) fremstil dig.
Verse 6
Se, for Gud er jeg som et menneske, også jeg er formet av leire.
See, jeg er ligesom din Mund for Gud, jeg, jeg er ogsaa udskaaren af Leer.
Verse 7
Min frykt skal ikke skremme deg, og min hånd skal ikke være tung over deg.
See, min Rædsel skal ikke forfærde dig, og min Haand skal ikke være svar over dig.
Verse 8
Du sa klart i mine ører, og jeg hørte lyden av ditt ord:
Visseligen, du sagde for mine Øren, og jeg maatte høre en (saadan) Tales Røst:
Verse 9
Jeg er ren, uten overtredelser; jeg er uskyldig, og det er ingen ondskap i meg.
Jeg er reen, foruden Overtrædelse, jeg er uskyldig, og (der er) ingen Misgjerning hos mig.
Verse 10
Likevel finner han fiendskap mot meg, han ser på meg som en fiende.
See, han haver fundet Sag imod mig, (derfor) agter han mig for sin Fjende.
Verse 11
Han setter føttene mine i lenker, han passer på alle mine veier.
Han haver lagt mine Fødder i Stok, han tager vare paa alle mine Stier.
Verse 12
Nå svarer jeg deg: Her er du ikke rettferdig, for Gud er mer rettferdig enn et menneske.
See, (herpaa) svarer jeg dig: Hermed er du ikke retfærdig; thi Gud er mere (retfærdig) end et Menneske.
Verse 13
Hvorfor skal du klage til ham? For han gir ikke regnskap for sine gjerninger.
Hvorfor haver du trættet med ham? efterdi han ikke gjør dig Regnskab for nogen af sine Gjerninger.
Verse 14
Men Gud taler én gang, ja, to ganger, selv om man ikke merker det.
Men Gud taler eengang og anden Gang, men man agter ikke derpaa.
Verse 15
I drømmer, i nattens syn, når dyp søvn faller på mennesker, når de sover i sengen,
I Drøm, i Syn om Natten, naar en dyb Søvn falder paa Folk, naar de slumre paa Seng,
Verse 16
da åpenbarer han det i menneskenes ører og forsegler det med advarsel,
da aabenbarer han (det) for Folkenes Øre og besegler (det) ved deres Tugtelse,
Verse 17
for å vende mennesket bort fra gjerningen og skjule stolthet fra en mann,
at Mennesket skal borttage sin Gjerning, og at han maa skjule Hovmodighed for en Mand,
Verse 18
for å spare hans sjel fra graven og hans liv fra å dø med sverdet.
og spare hans Sjæl fra Fordærvelse, og hans Liv, at det ikke omkommer ved Sværdet.
Verse 19
Han blir også tuktet med smerter på sitt sykeleie og med pine gjennom mange bein,
Han straffes og med Pine paa sit Leie, og paa sine mange stærke Been,
Verse 20
så han ikke lenger får lyst til mat og hans sjel hater delikatesser.
saa at hans Liv væmmes ved Brød, og hans Sjæl ved nydelig Mad.
Verse 21
Hans kropp tæres bort så den ikke er synlig, og knokler som før ikke ble sett, stikker ut.
Hans Kjød fortæres, saa man ikke kan see det, og hans Been, som ikke sees, blive sønderknuste;
Verse 22
Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv nærmer seg dem som dreper.
og hans Sjæl kommer nær til Fordærvelse, og hans Liv til dem, som dræbe.
Verse 23
Men hvis det finnes en engel, en talsmann, blant tusen, for å vise mennesket hva rett er for det,
Dersom der da er en Engel, en Talsmand, hos ham, Een af Tusinde, til at kundgjøre det Menneske, hvad ret er for ham,
Verse 24
da vil Gud være nådig mot ham og si: Forløs ham, så han ikke går ned i graven; jeg har funnet en forsoning.
saa skal han forbarme sig over ham og sige: Forløs ham, at han ikke farer ned i Fordærvelsen; jeg haver fundet en Forsoning.
Verse 25
Hans kropp skal bli friskere enn i ungdommen, han skal få tilbake sine unge dager.
Da skal hans Kjød blive saftigt, mere end i Barndommen, han skal komme igjen til sin Ungdoms Dage.
Verse 26
Han skal be til Gud, og Gud vil la ham se med glede, og Gud vil gi tilbake hans rettferdighet.
Han skal bede til Gud, og han skal have Behagelighed til ham, og han skal see hans Ansigt med Frydeskrig, og han skal igjengive et Menneske (efter) sin Retfærdighed.
Verse 27
Mennesket vil si: Jeg har syndet og fordreid rett, men det har ikke tatt nytte fra meg.
Han skal beskue Menneskene og sige: Jeg haver syndet og forvendt Retten, men det haver ikke været mig nyttigt.
Verse 28
Han har frelst sjelen min fra graven, og mitt liv skal se lyset.
Han haver forløst min Sjæl, at den ikke farer i Fordærvelsen, og mit Liv skal see paa Lyset.
Verse 29
Se, alt dette gjør Gud, to eller tre ganger med et menneske,
See, alle disse Ting gjør Gud to (eller) tre Gange med en Mand,
Verse 30
for å bringe hans sjel tilbake fra graven, så han kan bli opplyst med de levendes lys.
for at føre hans Sjæl tilbage fra Fordærvelsen, at han maa oplyses ved de Levendes Lys.
Verse 31
Legg merke til dette, Job! Hør på meg; vær stille, så vil jeg tale.
Mærk, Job! hør mig; ti, og jeg, jeg vil tale.
Verse 32
Hvis du har noe å si, svar meg; tal, for jeg ønsker å gi deg rett.
(Men) haver du (Noget) at sige, da giv mig Svar igjen; tal, thi jeg haver Lyst til at give dig Ret.
Verse 33
Men hvis du ikke har noe å si, hør på meg; vær stille, så vil jeg lære deg visdom.
Men haver du Intet (at sige), da hør du mig; ti, saa vil jeg lære dig Viisdom.