Juda-stammens landområde, etter deres slekter, strakte seg fra Edoms grense helt ned til Ørkenen Sin i sør.

Og Judæ Børns Stammes Lod efter deres Slægter var til Edoms Landemærke, til den Ørken Zin, Sønder paa, til Enden paa det søndre (Land).

Deres grense i sør gikk fra enden av Dødehavet, fra odden som vender sørover.

Og deres Landemærke i Sønden var fra det salte Havs Ende, fra den Odde, som vender imod Sønden.

Grensen gikk videre sør for Akrabbim-opphøyingen, gjennom Sin, opp til sørgrensen ved Kadesj-Barnea, gjennom Hezron, til Adar, og svinger rundt Karka.

Og det gaaer ud til Sønden imod Opgangen til Akrabbim, og gaaer igjennem Zin, og gaaer op fra Sønden til Kades-Barnea, og gaaer igjennem Hezron, og gaaer op til Adar, og gaaer omkring Karkaa.

Derfra til Azmon og ut til Egypt-elven; grensen ender ved havet. Dette er deres sørlige grense.

Og det gaaer igjennem til Azmon, og udgaaer til Ægypti Bæk, og Landemærkets Udgang skal være til Havet; dette skal være eder Landemærket Sønder paa.

Den østlige grensen er Dødehavet opp til Jordanens ende. Den nordlige grensen starter ved odden av samme hav, ved Jordans slutt.

Og Landemærket Øster paa er det salte Hav, indtil Jordanens Ende; og Landemærket mod det nordre Hjørne er fra (samme) Havs Odde, fra Jordanens Ende.

Grensen går nordover til Bet-Hogla og videre til Bet-Araba; fra nord til Bohans stein, Rubens sønn.

Og det Landemærke gaaer op til Beth-Hogla, og gaaer igjennem fra Norden til Beth-Araba; og Landemærket gaaer op til Bohans, Rubens Søns, Steen.

Grensen går opp til Debir fra Akors dal, nordover mot Gilgal som ligger overfor Adummim-høyden sør for dalen; den krysser En-Semes-vannet og ender ved En-Rogel.

Og Landemærket gaaer op til Debir fra Achors Dal, og Nord paa vender det mod Gilgal, som ligger tvært over for Opgangen til Adummim, som er Sønden for Dalen; og Landemærket gaaer igjennem til det Vand hos En-Semes, og Udgangen derpaa er hos En-Rogel.

Grensen stiger opp Hinnoms dal ved siden av Jebusiters område, sør for Jerusalem; opp til toppen av fjellet i vest av Hinnoms dal, nord for Refa’ims dal.

Og Landemærket gaaer op til Hinnoms Søns Dal, ved de Jebusiters Side fra Sønder, det er Jerusalem; og Landemærket gaaer op til Toppen af Bjerget, som ligger tvært over for Hinnoms Dal mod Vesten, som er ved Enden af Rephaims Dal mod Norden.

Grensen bøyer seg fra fjelltoppen til Neftoahs vannkilde og videre til byene i Efrons fjell; så til Baala, det er Kirjat-Jearim.

Og Landemærket bøier sig fra Bjergets Top til Nephthoahs Vandkilde, og gaaer ud til Ephrons Bjergs Stæder; og Landemærket bøier sig til Baala, det er Kirjath-Jearim.

Fra Baala vendte grensen vestover til fjellet Seir, gjennom østsiden av Har-Jearim, det er Kesalon; ned til Bet-Semes og gjennom Timna.

Og Landemærket gaaer omkring fra Baala mod Vesten til det Bjerg Seir, og gaaer igjennem til Har-Jearims Side Norden fra, det er Chesalon; og det kommer ned til Beth-Semes og gaaer igjennem Thimna.

Grensen går nordover til Ekron, bøyer vestover til Sjikron, til Baalafjellet, og ut til Jabneel; grensen ender ved havet.

Og Landemærket gaaer ud ved Ekrons Side mod Norden, og Landemærket bøier sig til Sichron og gaaer over til Baala Bjerg, og gaaer ud hos Jabneel; og Landemærkets Udgang er mod Havet.

Vestgrensen er det store havet med dets landemerker. Dette er landområdet til Juda-stammen etter deres slekter.

Og Landemærket Vester paa er det store Hav og Landemærket (derhos); dette er Judæ Børns Landemærke trindt omkring efter deres Slægter.

Kaleb, sønn av Jefunne, ble tildelt en del blant Judas etterkommere, ifølge Herrens instruks til Josva, nemlig Anaks far Arbas by, det er Hebron.

Og Caleb, Jephunne Søn, gav man Deel midt iblandt Judæ Børn, efter Herrens Ord til Josva, nemlig Arbæ, Anaks Faders, Stad, det er Hebron.

Kaleb drev bort Anaks sønner: Sesjai, Ahiman og Talmai.

Og Caleb fordrev derfra de tre Anaks Sønner: Sesai og Ahiman og Talmai, Anaks Sønner.

Han dro også mot innbyggerne i Debir, tidligere kalt Kirjat-Sefer.

Og han drog derfra op til Indbyggerne i Debir; men Debir hed fordum Kirjath-Sepher.

Kaleb erklærte: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til kone.

Og Caleb sagde: Hvo, som slaaer Kirjath-Sepher og indtager den, den vil jeg og give min Datter Achsa til Hustru.

Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok den, så Kaleb ga ham sin datter Aksa til ekte.

Saa indtog Othniel, Kenas Søn, (som var) Calebs Broder, den; og han gav ham sin Datter Achsa til Hustru.

Da hun kom til Otniel, oppfordret hun ham til å be faren om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte: Hva ønsker du?

Og det skede, der hun kom, da tilskyndte hun ham at begjære en Ager af hendes Fader, og hun sprang ned af Asenet; og Caleb sagde til hende: Hvad (fattes) dig?

Hun svarte: Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg land i sør, gi meg også vannkilder. Kaleb ga henne da både de øvre og nedre kildene.

Og hun sagde: Giv mig en Velsignelse, thi du gav mig et Land Sønder paa, giv mig og Vandspring; saa gav han hende Vandspring oven, og Vandspring neden.

Dette er arven til Judas stamme etter deres slekter.

Denne er Judæ Børns Stammes Arv efter deres Slægter.

Byene i den sørlige enden av Judas område, mot Edoms grense, var: Kabseel, Eder, og Jagur,

Og disse vare Stæderne fra Enden paa Judæ Børns Stamme til Edoms Landemærke Sønder paa: Kabzeel og Eder og Jagur,

Kina, Dimona, og Adada,

og Kina og Dimona og Adada,

Kedesj, Hazor, og Jitnan,

og Kedes og Hazor og Jithnan,

Zif, Telem, og Bealot,

Siph og Telem og Bealoth,

Hazor-Hadatta, Kirjat-Hesron, det er Hazor,

og Hazor-Hadatta og Kirjoth-Hezron, det er Hazor,

Amam, Sjema, og Molada,

Amam og Sema og Molada,

Hassar-Gadda, Hesjmon, og Bet-Pelet,

og Hazar-Gadda og Hesmon og Beth-Peleth,

Hassar-Sual, Beer-Sheba, og Bisjotja,

og Hazar-Sual og Beer-Seba og Bisjothja,

Bala, Ijim, og Esem,

Baala og Ijim og Ezem,

Eltolad, Kesil, og Horma,

og Eltholad og Chesil og Horma,

Siklag, Madmanna, og Sansanna,

og Ziklag og Madmanna og Sansanna,

Lebaot, Sjilhim, Ain, og Rimmon – i alt 29 byer med sine landsbyer.

og Lebaoth og Silhim og Ain og Rimmon, alle Stæderne ni og tyve, og deres Landsbyer.

I lavlandet: Esjtaol, Sora, og Asjna,

I det Lave vare: Esthaol og Zora og Asna, Dom.

Zanoah, En-Gannim, Tappuah, og Enam,

og Sanoah og En-Gannim, Thappuah og Enam,

Jarmut, Adullam, Sokoh, og Aseka,

Jarmuth og Adullam, Socho og Aseka,

Sjaaraim, Adjtajim, Gederah og Gederotajim – fjorten byer med sine landsbyer;

og Saaraim og Adithaim og Gedera og Gederothaim, fjorten Stæder og deres Landsbyer;

Senan, Hadasa, og Migdal-Gad,

Zenan og Hadasa og Migdal-Gad,

Dilan, Mispe, og Jokteel,

og Dilan og Mizpe og Joktheel,

Lakish, Boskat, og Eglon,

Lachis og Bozkath og Eglon,

Kabon, Lahmasj, og Kitlisj,

og Chabbon og Lachmas og Chithlis,

Gederot, Bet-Dagon, Naama, og Makkeda – seksten byer med sine landsbyer;

og Gederoth, Beth-Dagon og Naama og Makkeda, sexten Stæder og deres Landsbyer;

Libna, Eter, og Asjan,

Libna og Ether og Asan,

Jifta, Asjna, og Nesib,

og Jiphtah og Asna og Nezib,

Keila, Aksib, og Maresja – ni byer med deres landsbyer;

og Keila og Achsib og Maresa, ni Stæder og deres Landsbyer;

Ekron med sitt område og landsbyene rundt,

Ekron og dens tilhørende (Stæder) og dens Landsbyer,

fra Ekron til havet, alle som er ved siden av Ashdod, med sine landsbyer,

fra Ekron og til Havet, alle de, som ere hos Asdods Side, og deres Landsbyer,

Ashdod, med sitt område og landsbyene rundt, Gaza, med sitt område og landsbyene rundt, helt til Egypt-elven og det store havet, og dets landemerker.

Asdod, dens tilhørende (Stæder) og dens Landsbyer, Assa, dens tilhørende (Stæder) og dens Landsbyer indtil Ægypti Bæk og det store Hav og Landemærket derhos.

I fjellene var: Sjamir, Jattir, og Sokoh,

Men paa Bjerget vare: Samir og Jatthir og Socho,

Dannah, Kirjat-Sannah, det er Debir,

og Danna og Kirjath-Sanna, det er Debir,

Anab, Esjtemo, og Anim,

og Anab og Esthemo og Anim,

Gosen, Holon, og Gilo – elleve byer med sine landsbyer;

og Gosen og Holon og Gilo, elleve Stæder og deres Landsbyer;

Arab, Duma, og Esjan,

Arab og Duma og Esean,

Janum, Bet-Tappuah, og Afeka,

og Janum og Beth-Thappuah og Apheka,

Humta, Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior – ni byer med sine landsbyer;

og Humtha og Kirjath-Arba, det er Hebron, og Zior, ni Stæder og deres Landsbyer;

Maon, Karmel, Zif, og Jutta,

Maon, Carmel og Siph og Juta,

Jisreel, Jokdeam, og Zanoah,

og Jisreel og Jokdeam og Sanoah,

Kain, Gibea, og Timna – ti byer med sine landsbyer;

Kain, Gibea og Thimna, ti Stæder og deres Landsbyer;

Halhul, Bet-Zur, og Gedor,

Halhul, Beth-Zur og Gedor,

Maarat, Bet-Anot, og Eltekon – seks byer med sine landsbyer;

og Maarath og Beth-Anoth og Elthekon, sex Stæder og deres Landsbyer;

Kirjat-Baal, det er Kirjat-Jearim, og Rabba – to byer med sine landsbyer.

Kirjath-Baal, det er Kirjath-Jearim, og Rabba, to Stæder og deres Landsbyer.

I ødemarken var: Bet-Araba, Middin, og Sekaka,

I Ørken vare: Beth-Araba, Middin og Sechacha,

Nibsan, Saltbyen, og En-Gedi – seks byer med sine landsbyer.

og Nibsan og Saltstaden og En-Gedi, sex Stæder og deres Landsbyer.

Men Jebusittene som bodde i Jerusalem, kunne ikke Judas barn drive bort; derfor bor Jebusittene sammen med Judas barn i Jerusalem frem til i dag.

Men Jebusiterne, som boede i Jerusalem, dem kunde Judæ Børn ikke fordrive; saa boede Jebusiterne tilligemed Judæ Børn i Jerusalem indtil denne Dag.