Dette er handlingene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden kislev, det tjuende året, da jeg var i borgen Susa.

Nehemias, Hachaljas Søns, Handeler. Og det skede udi Chislev Maaned, i det tyvende Aar, da jeg var i Susan paa Slottet,

Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.

da kom Hanani, en af mine Brødre, han og (nogle) Mænd af Juda, og jeg spurgte dem om Jøderne, som vare undkomne, som vare overblevne af Fængslet, og om Jerusalem.

De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.

Og de sagde mig: De Overblevne, som ere overblevne af Fængslet, ere der i Landskabet udi stor Ulykke og i Forsmædelse, og Jerusalems Muur er nedreven, og dens Porte ere opbrændte med Ild.

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.

Og det skede, der jeg hørte disse Ord, sad jeg og græd og sørgede (nogle) Dage, og jeg fastede og bad for Guds Ansigt i Himmelen.

Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn med dem som elsker deg og holder dine bud!

Og jeg sagde: Ak Herre, Himmelens Gud! den store og den forfærdelige Gud, som holder Pagten og Miskundheden med dem, som ham elske og holde hans Bud!

La ditt øre høre, og dine øyne være åpne for å lytte til din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.

Kjære, lad dit Øre mærke og, dine Øine være aabnede til at høre paa din Tjeners Bøn, som jeg beder for dit Ansigt idag, Dag og Nat, for Israels Børn, dine Tjenere; og jeg bekjender Israels Børns Synder, som vi have syndet imod dig, baade jeg og min Faders Huus have syndet.

Vi har handlet veldig dårlig mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og rettledningene du ga Moses, din tjener.

Vi have aldeles fordærvet os for dig, og ikke holdt de Bud og de Skikke og de Rette, som du haver budet Mose, din Tjener.

Husk det ordet du ga Moses, din tjener, da du sa: 'Hvis dere synder, vil jeg spre dere blant folkene;

Kjære, kom det Ord ihu, som du bød Mose, din Tjener, sigende: Naar I forgribe eder, (da) skal jeg adsprede eder iblandt Folkene;

men hvis dere vender om til meg og holder mine bud og gjør dem, da vil jeg samle dere, selv om dere er drevet bort til himmelens ende, og bringe dere til det stedet jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.'

men (naar) I vende om til mig og holde mine Bud og gjøre dem, dersom (da Nogen) af eder er bortdreven indtil Himmelens Ende, vil jeg samle dem derfra og føre dem til det Sted, som jeg haver udvalgt til at lade mit Navn boe der.

De er dine tjenere og ditt folk, som du har forløst med din store kraft og din sterke hånd.

De ere dog dine Tjenere og dit Folk, som du haver forløst med din den store Kraft og med din den stærke Haand.

Å, Herre, la ditt øre høre din tjeners bønn og bønnene til dine tjenere som gjerne vil frykte ditt navn. Gi din tjener fremgang i dag og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen, for jeg var kongens munnskjenk.

Ak. Herre! Kjære, lad dit Øre mærke paa din Tjeners Bøn og paa dine Tjeneres Bøn, de, som have Lyst til at frygte dit Navn, og Kjære, lad det lykkes for din Tjener idag, og giv ham Barmhjertigheder for denne Mands Ansigt; men jeg var (da) Kongens Mundskjenk.