Da kongen av Arad, en kanaanitt som bodde i sør, hørte at Israel nærmet seg gjennom speidernes vei, angrep han Israel og tok noen av dem til fange.

Der den Cananit, Arads Konge, som boede i Sønden, hørte, at Israel kom ind ad Speidernes Vei, da stred han imod Israel og førte Fangne i Fængsel af ham.

Israel lovet da Herren: Hvis du gir dette folket helt i min hånd, vil jeg ødelegge deres byer.

Da lovede Israel Herren et Løfte og sagde: Dersom du aldeles giver dette Folk i min Haand, da vil jeg ødelægge deres Stæder.

Herren hørte Israels bønn og overga kanaanittene til dem. De ødela dem og deres byer, og stedet ble kalt Horma.

Og Herren hørte Israels Røst, og overgav Cananiterne, og de ødelagde dem og deres Stæder, og de kaldte det Steds Navn Horma.

Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.

Saa reiste de fra det Bjerg Hor, paa Veien til det røde Hav, for at drage omkring Edoms Land; og Folkets Sjæl blev bekymret paa Veien.

Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.

Og Folket talede imod Gud og imod Mose: Hvorfor opførte I os af Ægypten, for at døe i Ørken? thi (her) er hverken Brød eller Vand, og vor Sjæl kjedes ved det meget ringe Brød.

Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem; mange av israelittene døde.

Da sendte Herren brændende Slanger iblandt Folket, og de bede Folket; og der døde meget Folk af Israel.

Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og deg. Be Herren om å ta slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.

Da kom Folket til Mose, og de sagde: Vi have syndet, thi vi have talet imod Herren og imod dig, bed til Herren, at han vil tage de Slanger fra os; og Mose bad for Folket.

Herren sa til Moses: Lag en giftig slange og sett den på en stang. Alle som blir bitt og ser på den, skal leve.

Da sagde Herren til Mose: Gjør dig en brændende (Slange) og sæt den paa en Stang, og det skal skee, at hver, som er bidt og seer den, han skal leve.

Moses lagde en kobberslange og satte den på en stang. Når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, overlevde de.

Da gjorde Mose en Kobberslange og satte den paa en Stang; og det skede, naar en Slange havde bidt Nogen, da saae han til den Kobberslange og blev ved Livet.

Israels barn dro videre og slo leir i Obot.

Og Israels Børn reiste (derfra), og de leirede sig i Oboth.

De dro fra Obot og slo leir ved fjellene i Abarim-ørkenen, øst for Moab.

Og de reiste fra Oboth; og de leirede sig hos Abarims Høie i Ørken, som er lige imod Moab, fra Solens Opgang.

Derfra dro de og slo leir ved Seredbekken.

Derfra reiste de og leirede sig ved den Bæk Sered.

Derfra dro de og slo leir på denne siden av Arnon, som ligger i ørkenen som strekker seg fra amoritternes grense. Arnon river var grensen mellom Moab og amorittene.

Derfra reiste de og leirede sig paa denne Side Arnon, som er i Ørken, som gaaer ud fra de Amoriters Landemærke; thi Arnon var Moabs Landemærke imellem Moab og imellem de Amoriter.

Derfor står det i Herrens stridsbok: 'Imot Vaheb i Sufa og Arnons bekker,'

Derfor siges i Herrens Stridsbog: Imod Vaeb i Supha og imod Arnons Bække,

'og dalslettene, som strekker seg til byen Ar og går inn i Moabs grense.'

og (imod) Bækkenes Vandløb, som strækker sig til Ars Bolig, og det støder ind paa Moabs Landemærke.

Fra dette stedet drog de til Beer, brønnen som Herren sa til Moses: 'Samle folket, så vil jeg gi dem vann.'

Og derfra (reiste de) til Beer; det er den Brønd, som Herren talede om til Mose: Samle Folket, og jeg vil give dem Vand.

Da sang Israel denne sang: 'Stig opp, brønn! Syng om den!'

Da sang Israel denne Sang: Stig op, Brønd! sjunger (imod hverandre) om den!

'Brønnen graver fyrster, de hugger den ut med ledere av folket, med sine staver.' Fra ørkenen dro de til Mattana;

(Hør) Brønd! som er graven af Fyrsterne, udhuggen af de Ædle iblandt Folket, ved Lovgiveren, med deres Stave. Og fra den Ørk (reiste de) til Matthana;

fra Mattana til Nahaliel, og fra Nahaliel til Bamot;

og fra Matthana til Nahaliel, og fra Nahaliel til Bamoth;

fra Bamot til dalen på Moabs mark, som vender mot toppen av Pisga, som ser ut over ødemarken.

og fra Bamoth til den Dal, som er paa Moabs Mark, mod Pisgæ Top; og den er vendt lige imod Ørken.

Israel sendte bud til Sihon, amoritternes konge, med melding:

Og Israel sendte Bud hen til Sihon, Amoriternes Konge, og lod sige:

'La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke avvike til åkrer eller vingårder og ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå på kongeveien til vi har passert grensene dine.'

Lad mig gaae igjennem dit Land, vi ville ikke bøie til Ager eller til Viingaard, vi ville ikke drikke Vand af (nogen) Brønd, vi ville drage ad Kongeveien, indtil vi komme igjennem dit Landemærke.

Men Sihon nektet Israel å gå gjennom sitt land; han samlet alt sitt folk og dro ut for å møte Israel i ørkenen. Han kom til Jahsa og stred mot Israel.

Og Sihon vilde ikke tilstede Israel at gaae igjennem sit Landemærke; men Sihon samlede alt sit Folk og drog ud mod Israel i Ørken, og kom til Jahza; og han stred imod Israel

Men Israel slo ham med sverdets egg og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, opp til ammonittenes grenser som var befestet.

Men Israel slog ham med skarpe Sværd og indtog hans Land til Eiendom, fra Arnon indtil Jabok, indtil Ammons Børn, men Ammons Børns Landemærke var fast.

Så inntok Israel disse byene og bosatte seg i amorittenes byer, i Heshbon og alle dens tilhørende steder.

Saa indtog Israel alle disse Stæder; og Israel boede i alle Amoriternes Stæder, i Hesbon og alle dens tilhørend Byer.

For Heshbon var Sihons, amoritternes konges, by. Han hadde før kjempet mot Moabs konge og tatt hele landet hans til Arnon.

Thi Hesbon, den Stad, den hørte Sihon, Amoriternes Konge, til; og han havde først stredet imod Moabiternes Konge og taget alt hans Land fra ham indtil Arnon.

Derfor sier de som taler ordspråk: 'Kom til Heshbon; la Sihons by bygges og befestes.'

Derfor sige de, som tale Ordsprog: Kommer til Hesbon; Sihons Stad skal bygges og tilberedes.

En ild har gått ut av Heshbon, en flamme fra Sihons by; den har fortært Ar i Moab, herrene av Arnons høyder.

Thi der er udgangen en Ild af Hesbon, en Lue af Sihons Stad; den haver fortæret Moabs Ar, (ja) de Herrer af Arnons Høie.

Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.

Vee dig, Moab! du Camos Folk er fortabt; han haver givet sine Sønner, som vare undkomne, og sine Døttre i Fængsel, til Sihon, Amoriternes Konge.

Men vi har skutt dem. Heshbon er ødelagt opp til Dibon; vi har herjet inntil Nofa, som strekker seg til Medeba.

Og vi have igjennemskudt dem; Hesbon er fortabt indtil Dibon; og vi have lagt (dem) øde indtil Nophah, som (naaer) indtil Medba.

Israel bodde i amorittenes land.

Saa boede Israel i de Amoriters Land.

Moses sendte folk for å speide ut Jazer, og de inntok de tilhørende bosetningene og drev ut amorittene der.

Og Mose sendte ud at bespeide Jaeser, og de indtoge dens tilhørende Byer, og han fordrev Amoriterne, som vare der.

Så snudde de og dro oppover veien til Basan. Og Og, kongen av Basan, dro ut mot dem med hele sitt folk for å kjempe ved Edrei.

Og de vendte sig og droge op ad Veien til Basan; da drog Og, Kongen af Basan, ud imod dem, han og alt hans Folk, til Strid hos Edrei.

Herren sa til Moses: 'Vær ikke redd ham, for jeg har gitt ham, hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre mot ham som du gjorde mot Sihon, amoritternes konge, som bodde i Heshbon.'

Og Herren sagde til Mose: Frygt ikke for ham, thi jeg haver givet ham i din Haand, og alt hans Folk og hans Land; og du skal gjøre ved ham, ligesom du gjorde ved Sihon, Amoriternes Konge, som boede i Hesbon.

De slo ham og hans sønner og alt hans folk så ingen overlevde. Så tok de landet hans i eie.

Og de sloge ham og hans Sønner og alt hans Folk, saa at ham blev Ingen øvrig igjen; og de indtoge hans Land til Eiendom.