Verse 1
Så de brakte Guds ark og satte den midt i teltet David hadde reist for den.
Verse 2
Og da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
Verse 3
Og han delte ut til alle i Israel, både menn og kvinner, et brød og et saftig stykke kjøtt, samt en krukke med vin.
Verse 4
Og han utnevnte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å føre nedtegnelser og takke og prise Herren, Israels Gud.
Verse 5
Asaf var lederen, og ved siden av ham sto Sakarias, Jeiel, Shemiramoth, Jehiel, Mattitia, Eliab, Benaiah og Obededom; Jeiel med psaltere og harper; men Asaf laget lyd med cymbaler.
Verse 6
Benaiah og Jahaziel, prestene, blåste trompeter kontinuerlig foran Guds paktsark.
Verse 7
Så på den dagen overlot David for første gang denne salmen til Asaf og hans brødre for å takke Herren.
Verse 8
Takk Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene.
Verse 9
Syng for ham, syng salmer for ham, tal om alle hans underfulle gjerninger.
Verse 10
Gi Herren ære; la hjertene til dem som søker Herren, glede seg.
Verse 11
Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt alltid.
Verse 12
Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans vidundere, og de dommer som hans munn har talt.
Verse 13
Å, dere Israels etterkommere, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte.
Verse 14
Han er Herren vår Gud; hans dommer gjelder for hele jorden.
Verse 15
Husk alltid hans pakt; ordet han påla for tusen generasjoner.
Verse 16
Den pakt som han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak.
Verse 17
Og han har bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt.
Verse 18
Og han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, deres arv.
Verse 19
Da dere bare var få, selv bare noen, og fremmede i det.
Verse 20
Og da de dro fra nasjon til nasjon, og fra ett folk til et annet.
Verse 21
Han lot ingen gjøre dem urett; ja, han irettesatte konger for deres skyld.
Verse 22
Og han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe skade.
Verse 23
Syng til Herren, hele jorden; forkynn hans frelse fra dag til dag.
Verse 24
Forkynn hans herlighet blant hedningene; hans underfulle gjerninger blant alle nasjoner.
Verse 25
For stor er Herren, og det er hans ære; han er også fryktet over alle guder.
Verse 26
For folkets guder er avguder; men Herren har skapt himmelen.
Verse 27
Ære og ære er i hans nærvær; styrke og glede er i hans helligdom.
Verse 28
Gi Herren, dere folkestammer, gi Herren ære og styrke.
Verse 29
Gi Herren den ære som er hans navn verdig: kom med et offer, og kom til ham; tilbe Herren i helligdommens skjønnhet.
Verse 30
Frykt for ham, hele jorden; verden skal også være fast, så den ikke vakler.
Verse 31
La himlene glede seg, og la jorden fryde seg; og la folk si blant nasjonene: Herren regjerer.
Verse 32
La havet bruse, og alt som er i det; la markene glede seg, og alt som er i dem.
Verse 33
Da skal trærne i skogen synge i Herrens nærvær, fordi han kommer for å dømme jorden.
Verse 34
Å, takk Herren; for han er god; hans miskunn varer evig.
Verse 35
Og si: Frelser oss, Gud, vår frelse, samle oss og frigjør oss fra hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn, og ære din pris.
Verse 36
Velsignet være Herren, Israels Gud, i all evighet. Og hele folket sa: Amen og priste Herren.
Verse 37
Så han etterlot seg foran Herrens paktark Asaf og hans brødre til å tjene foran arken kontinuerlig, som kreves hver dag.
Verse 38
Og Obededom med deres brødre, åttifire; Obededom, også sønn av Jeduthun, og Hosah skulle være portvoktere.
Verse 39
Og prestene, Zadok og hans brødre, førte til Herrens tabernakel i det høye stedet i Gibea.
Verse 40
For å ofre brennoffere til Herren på brennoffersalteret kontinuerlig morgen og kveld, og gjøre etter alt som er skrevet i Herrens lov, som han påla Israel.
Verse 41
Og sammen med dem Heman og Jeduthun, og resten som ble utvalgt, som ble nevnt ved navn, for å takke Herren, fordi hans miskunn varer evig.
Verse 42
Og sammen med dem Heman og Jeduthun med trompeter og cymbaler for de som skulle lage lyder, og med musikk-instrumenter fra Gud. Og sønnene av Jeduthun var portvoktere.
Verse 43
Og hele folket gikk hjem hver til sitt hus; og David gikk tilbake for å velsigne sitt hus.