Og Satan reiste seg mot Israel og provoserte David til å telle Israel.

Da sa David til Joab og til lederne av folket: Gå, og telle Israel fra Beersheba helt til Dan; og bring tallet til meg, så jeg kan vite det.

Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?

Men kongens ord hadde mer makt enn Joabs ord. Derfor dro Joab bort, og gikk gjennom hele Israel, og kom til Jerusalem.

Og Joab ga summen av tallet på folket til David. Og alle i Israel var en million og hundre tusen menn som bar sverd; og Juda var fire hundre og tretti tusen menn som bar sverd.

Men Levi og Benjamin telte han ikke med, for kongens ord var avskyelig for Joab.

Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.

Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.

Og Herren talte til Gad, seeren til David, og sa:

Gå og si til David: Slik sier Herren, Jeg gir deg tre ting: velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.

Så Gad kom til David og sa til ham: Slik sier Herren: Velg deg en av dem.

Enten tre års hungersnød; eller tre måneder med å bli ødelagt foran dine fiender, mens dine fienders sverd jager deg; eller tre dager med Herrens sverd, som pest, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels område. Nå, derfor, rådfør deg med hva ord jeg skal bringe tilbake til ham som sendte meg.

Og David sa til Gad: Jeg er i stor nød: la meg falle nå i Herrens hånd; for meget stor er hans barmhjertighet: men la meg ikke falle i menneskers hender.

Så sendte Herren pestilens over Israel: og syttitusen menn falt av Israel.

Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.

Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.

Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.

Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.

Og da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut av treskeplassen, og bøyde seg ned for David.

Da sa David til Ornan: Gi meg stedet for denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der til Herren: du skal gi det til meg for full pris, så pesten kan stanses fra folket.

Og Ornan sa til David: Ta det til deg, og la min Herre kongen gjøre det som er godt i sine øyne. Se, jeg gir deg oksene også for brente ofre, og treskeverktøyene til ved, og hveten til matoffret; jeg gir det hele.

Og konge David sa til Ornan: Nei; for jeg vil definitivt kjøpe det for full pris: for jeg vil ikke ta det som tilhører deg for Herren, eller tilby brente ofre uten kostnad.

Så ga David Ornan for stedet seks hundre shekler gull veid.

Og David bygde der et alter til Herren, og ofret brente ofre og fredsoffer, og ropte til Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på altaret for brennoffer.

Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.

Den dagen da David så at Herren hadde svart ham ved treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.

For tabernaklet til Herren, som Moses laget i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden i et høyt sted i Gibeon.

Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.