Verse 1
Kapitaliser kjærlighet, og søk åndelige gaver, men helst at dere profeterer.
Verse 2
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham; han taler i ånden mysterier.
Verse 3
Men den som profeterer, taler til menneskene til oppbyggelse, formaning og trøst.
Verse 4
Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp kirken.
Verse 5
Jeg ønsker at dere alle talte i tunger, men helst at dere profeterer; for større er den som profeterer enn den som taler i tunger, med mindre han kan tolke, slik at menigheten kan bli oppbygd.
Verse 6
Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hva vil jeg da ha nytte av, med mindre jeg taler til dere enten ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profetisk tale, eller ved lære?
Verse 7
Og selv livløse ting som gir lyd, enten det er pipe eller harpe, hvis de ikke gir en klar lyd, hvordan skal det da forstås hva som spilles?
Verse 8
For hvis trompeten gir en uklar lyd, hvordan skal noen da forberede seg til kamp?
Verse 9
Slik er det også med dere; hvis dere ikke taler med ord som er lette å forstå, hvordan skal det da kjennes hva som blir sagt? Dere taler jo bare inn i luften.
Verse 10
Det finnes kanskje så mange forskjellige typer stemmer i verden, og ingen av dem er uten betydning.
Verse 11
Derfor, hvis jeg ikke forstår betydningen av stemmen, vil jeg være en fremmed for den som taler, og den som taler, vil være en fremmed for meg.
Verse 12
Slik er det også med dere; ettersom dere er ivrige etter åndelige gaver, søk da å få mer til oppbyggelse av menigheten.
Verse 13
Derfor skal den som taler med en ukjent tunge, be om at han må kunne tolke.
Verse 14
For hvis jeg ber med en ukjent tunge, ber min ånd, men min forståelse er fruktløs.
Verse 15
Hva skal jeg da si? Jeg vil be med ånden, og jeg vil også be med forstanden; jeg vil synge med ånden, og jeg vil også synge med forstanden.
Verse 16
Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som har begrenset kjennskap si Amen ved din takksigelse, når han ikke forstår hva du sier?
Verse 17
For du gir virkelig takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
Verse 18
Jeg takker min Gud, jeg taler med tunger mer enn dere alle:
Verse 19
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forståelse, så jeg kan lære andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.
Verse 20
Brødre, vær ikke barn i forståelsen; men i ondskap, vær som barn, men i forståelsen, vær som menn.
Verse 21
I loven står det skrevet: Med fremmede tunger og fremmede lepper vil jeg tale til dette folket; og likevel, til tross for dette, vil de ikke høre meg, sier Herren.
Verse 22
Derfor er tunger et tegn, ikke for dem som tror, men for dem som ikke tror; men profeti tjener for dem som tror.
Verse 23
Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn noen som er uvitende eller ikke tror, vil de ikke si at dere er gale?
Verse 24
Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en uvitende, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
Verse 25
Og slik åpenbares hemmelighetene i hans hjerte; og når han da faller ned på ansiktet, vil han tilbe Gud og melde at Gud virkelig er blant dere.
Verse 26
Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tolkning. La alt bli gjort til oppbyggelse.
Verse 27
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det skje ved to eller tre, og det i tur, og la en tolke.
Verse 28
Men hvis det ikke er noen tolk, la han være stille i menigheten; og la ham tale til seg selv, og til Gud.
Verse 29
La profetene tale to eller tre, og la de andre dømme.
Verse 30
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter ved siden av, la den første være stille.
Verse 31
For dere kan alle profetere en og en, så alle kan lære, og alle kan få trøst.
Verse 32
Og profetenes ånder er underlagt profetene.
Verse 33
For Gud er ikke en Gud av forvirring, men av fred, som i alle hellige menigheter.
Verse 34
La deres kvinner være stille i menighetene; for det er ikke tillatt for dem å tale, men de må underordne seg, som også loven sier.
Verse 35
Og hvis de vil lære noe, la dem spørre sine menn hjemme; for det er uanstendig for kvinner å tale i menigheten.
Verse 36
Hva? Kom ordet fra dere? Eller kom det bare til dere?
Verse 37
Hvis noen mener han er en profet eller åndelig, la ham anerkjenne at de tingene jeg skriver til dere, er Herrens bud.
Verse 38
Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.
Verse 39
Derfor, brødre, strev etter å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
Verse 40
La alt bli gjort ordentlig og i orden.