Når det gjelder ting som ofres til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør oss stolte, mens kjærlighet bygger oss opp.

Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.

Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av ham.

Når det gjelder å spise av det som ofres til avguder, vet vi at en avgud ikke er noe og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.

For selv om det finnes de som kalles guder, enten i himmelen eller på jorden, (som det er mange guder og mange herrer),

men for oss er det bare én Gud, Faderen, fra hvem alle ting kommer, og i ham lever vi; og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alle ting er, og ved ham lever vi.

Likevel har ikke alle denne kunnskapen: For noen spiser fortsatt med en bevissthet om avguden, og deres svakere samvittighet blir plettet.

Men mat bringer oss ikke nærmere Gud: For hverken, hvis vi spiser, blir vi bedre; eller, hvis vi ikke spiser, blir vi dårligere.

Men vær forsiktig, så ikke denne friheten deres blir en snublestein for de svake.

For hvis noen ser deg, som har kunnskap, sitte til bords i avgudens tempel, vil ikke samvittigheten til han som er svak, bli oppmuntret til å spise av det som ofres?

Og gjennom din kunnskap vil den svake broren gå til grunne, som Kristus døde for.

Men når dere synder på denne måten mot brødrene og sårer deres svakere samvittighet, synder dere mot Kristus.

Derfor, hvis mat får min bror til å falle, vil jeg ikke spise kjøtt så lenge verden står, for ikke å føre min bror til fall.