Kong David var nå gammel og svak; de dekket ham med klær, men han fikk ikke varmen.

Derfor sa tjenerne hans til ham: La oss finne en ung jomfru for kongen, som kan stå foran ham og ta seg av ham, så han kan bli varm.

Så de lette etter en vakker jomfru over hele Israel, og fant Abishag fra Shunem, og førte henne til kongen.

Og jenta var svært vakker og tok seg av kongen; men kongen kjente henne ikke.

Da erklærte Adonijah, sønn til Haggith: Jeg vil være konge; og han forberedte vogner og ryttere, og førtifem menn til å løpe foran seg.

Og faren hans hadde aldri kritisert ham ved å si: Hvorfor har du gjort slik? Han var også en svært tiltalende mann; han var moren hans sitt barn etter Absalom.

Og han samarbeidet med Joab, sønn av Zeruiah, og med Abiatar presten; de som fulgte Adonijah, støttet ham.

Men presten Zadok, Benaiah, sønn av Jehojada, og profeten Nathan, og Shimei, og Rei, og David sine mektige menn, var ikke med Adonijah.

Adonijah slaktet sauer og okser og fete storfe ved steinen Zoheleth nær Enrogel, og kalte alle brødrene sine, kongens sønner, og alle Judas menn, kongens tjenere:

Men profeten Nathan, Benaiah, og de mektige mennene, og hans bror Solomon, kalte han ikke.

Derfor talte Nathan til Batseba, moren til Solomon, og sa: Har du ikke hørt at Adonijah, sønn av Haggith, regjere, og at David, vår herre, ikke vet om det?

Nå kommer jeg for å gi deg råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Solomon.

Gå til kong David og si til ham: Har du ikke, min herre, kongen, sverget til din tjenestepike og sagt: Solomon, sønnen din, skal helt sikkert regere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor tar da Adonijah makten?

Se, mens du snakker med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte ordene dine.

Og Batseba gikk inn i kongens rom; og kongen var veldig gammel; og Abishag fra Shunem tok seg av ham.

Og Batseba bøyde seg og hedret kongen. Og kongen sa: Hva ønsker du?

Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenestepike og sa: Solomon, sønnen din, skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone.

Og nå, se, Adonijah regjerer; og nå, min herre kongen, vet du det ikke:

Og han har slaktet okser og fete storfe og sauer i overflod, og han har kalt alle kongens sønner, og Abiatar presten, og Joab, hærens kaptein; men han har ikke invitert Solomon, din tjener.

Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.

Ellers vil det skje at når min herre kongen sover med fedrene, vil jeg og sønnen Solomon bli regnet som lovbrytere.

Og se, mens hun snakket med kongen, kom profeten Nathan også inn.

Og de sa til kongen: Se, Nathan profeten. Og da han kom inn foran kongen, bøyde han seg dypt.

Og Nathan sa: Min herre, konge, har du virkelig sagt: Adonijah skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone?

For han har gått ned i dag og slaktet okser og fete storfe og sauer i overflod, og han har kalt alle kongens sønner, og hærens kapteiner, og Abiatar presten; og se, de spiser og drikker foran ham og sier: Gud frelse kong Adonijah.

Men jeg, din tjener, presten Zadok, Benaiah, sønn av Jehojada, og din tjener Solomon, har han ikke kalt.

Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?

Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.

Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har reddet sjelen min ut av all nød,

Slik som jeg sverget til deg ved Herren Israels Gud, og sa: Solomon, sønnen din, skal helt sikkert regere etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted; så vil jeg gjøre dette i dag.

Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen respekt, og sa: La min herre konge David leve for alltid.

Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.

Kongen sa også til dem: Ta med dere kongens tjenere, og la Solomon, sønnen min, ri på min egen mule, og før ham ned til Gihon:

Og la presten Zadok og profeten Nathan salve ham der til konge over Israel; og blås i trompeten og si: Gud frelse kong Solomon.

Så skal dere komme opp etter ham, så han kan komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til leder over Israel og Juda.

Og Benaiah, sønn av Jehojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, Gud til min herre kongen, si det samme.

Slik som Herren har vært med min herre kongen, må han også være med Solomon og gjøre tronen hans større enn tronen til min herre kong David.

Så gikk presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada, og Cherethittene og Pelethittene ned, og fikk Solomon til å ri på kong Davids mule, og førte ham til Gihon.

Og presten Zadok tok et horn med olje fra tabernaklet og salvet Solomon. Og de blåste i trompeten; og alt folket sa: Gud frelse kong Solomon.

Og hele folket kom opp etter ham, og folket spilte på fløyter og gledet seg, så jorden rystet av lyden deres.

Og Adonijah og alle gjestene som var med ham, hørte det mens de var ferdige med å spise. Og da Joab hørte lyden av trompeten, sa han: Hvorfor er denne lyden så høy i byen?

Og mens han talte, se, kom Jonathan, sønn av Abiatar presten: og Adonijah sa til ham: Kom inn; for du er en modig mann og bringer gode nyheter.

Og Jonathan svarte og sa til Adonijah: Sannelig, vår herre kong David har gjort Solomon til konge.

Og kongen har sendt med ham presten Zadok og profeten Nathan og Benaiah, sønn av Jehojada, og Cherethittene og Pelethittene, og de har fått ham til å ri på kongens mule:

Og presten Zadok og profeten Nathan har salvet ham til konge i Gihon; og de er kommet opp derfra og gledet seg, slik at byen rungte. Dette er lyden som dere har hørt.

Og se, Solomon sitter nå på kongens trone.

Og også sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt meg en til å sitte på tronen min i dag; mine øyne ser det.

Og også sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt en til å sitte på tronen min i dag, mine øyne ser det.

Og alle gjestene som var med Adonijah ble redde, og reiste seg og gikk, hver og en til sin egen vei.

Og Adonijah fryktet på grunn av Solomon, og reiste seg og grep tak i hornene på alteret.

Og Adonijah fryktet på grunn av Solomon, og reiste seg og grep tak i hornene på alteret, og sa: La konge Solomon sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.

Og Solomon sa: Hvis han viser seg å være en redelig mann, skal ikke et hår på hodet hans falle til jorden; men hvis det finnes ondskap i ham, skal han dø.

Så sendte kong Solomon og fikk ham ned fra alteret. Og han kom og bøyde seg for kong Solomon; og Solomon sa til ham: Gå hjem.