Og Elia, tisbiten som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud lever, for ham som jeg står, vil det ikke komme hverken dugg eller regn i disse årene, uten etter mitt ord.»

Og Herrens ord kom til ham og sa:

«Gå herfra, og vend deg østover, og skjul deg ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan.»

«Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»

Så han gikk og gjorde som Herren hadde beordret; han bodde ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan.

Og ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.

Og det gikk en tid, og bekken tørket ut, fordi det ikke hadde vært regn i landet.

Og Herrens ord kom til ham og sa:

«Stå opp, gå til Sarepta som tilhører Sidon, og bo der; se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.»

Så han reiste seg og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved; og han ropte til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, litt vann i en beholder, så jeg kan drikke.»

Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»

Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»

Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»

«For så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og krukken med olje skal ikke ta slutt, inntil den dagen Herren sender regn over jorden.»

Og hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt; hun, og han, og huset hennes, spiste i mange dager.

Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.

Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen.

Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»

Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»

Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.»

Og Herren hørte Elia sin bønn; og barnets sjel kom tilbake til ham igjen, og han ble levende.

Og Elia tok barnet og førte ham ned fra rommet inn i huset, og gav ham til moren sin. Og Elia sa: «Se, sønnen din lever!»

Og kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en mann av Gud, og at Herrens ord i munnen din er sannhet.»