Da nærmet seg døden for David, og han ga sin befaling til sin sønn Salomo og sa,

Jeg skal gå den veien alle går: vær derfor sterk og vis deg som en mann;

Og hold det som Herren din Gud har befalt deg: gå i hans veier og hold hans forskrifter, bud, dommer og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven. Da skal du lykkes i alt du gjør, og hvor du enn går.

For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.

Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.

Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.

Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.

Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.

Du skal derfor ikke la ham slippe unna; for du er en klok mann, og du vet hva du bør gjøre med ham; men la ham dø med blod.

Så sovnet David med sine fedre og ble gravlagt i Davids by.

David regjerte i førti år: syv år regjerte han i Hebron, og treogtretti år regjerte han i Jerusalem.

Deretter satte Salomo seg på tronen til sin far David, og hans rike ble sterkt etablert.

Og Adonija, sønn av Haggit, kom til Batseba, mor til Salomo. Hun sa: Kommer du fredelig? Han svarte: Fredelig.

Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Og hun sa: Si videre.

Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.

Og nå ber jeg om én bønn fra deg, nekt meg ikke. Og hun svarte: Si videre.

Og han sa: Si til kong Salomo (for han vil ikke si deg nei), at han gir meg Abishag, Shunammitten, til hustru.

Og Batseba sa: Greit; jeg vil tale for deg til kongen.

Så gikk Batseba til kong Salomo for å snakke med ham om Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg ned på tronen sin, og ba om en stol for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre hånd.

Da sa hun: Jeg ber om en liten tjeneste fra deg; si ikke nei til meg. Og kongen sa til henne: Be om det, min mor, for jeg vil ikke si deg nei.

Og hun sa: La Abishag, Shunammitten, gis til Adonija, din bror, til hustru.

Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor spør du om Abishag, Shunammitten, for Adonija? Be om kongeriket for ham, for han er min eldre bror; ja, for ham, og for Abjatar, presten, og for Joab, sønn av Zeruja.

Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik med meg, og mer til, hvis ikke Adonija har talt dette ordet mot sitt eget liv.

Nå, så sant Herren lever, som har etablert meg og satt meg på tronen til min far David, og som har gjort meg et hus som han har lovet; på denne dagen skal Adonija dø.

Og kong Salomo sendte ved hånden til Benaiah, sønn av Jehojada; og han slo ned på ham så han døde.

Og til Abjatar, presten, sa kongen: Dra til Anatot, til ditt eiendom; for du er verdig å dø, men jeg vil ikke sette deg i døden denne gangen, fordi du bar Herrens Guds ark for min far David, og fordi du har blitt plaget i alt min far har vært plaget.

Så kastet Salomo ut Abjatar fra å være prest for Herren, for at han skulle oppfylle Herrens ord, som han talte angående huset til Eli i Shilo.

Så kom nyheten til Joab; for Joab hadde vendt seg til Adonija, selv om han ikke vendte seg til Absalom. Og Joab flyktet til Herrens tabernakel og grep tak i alterets horn.

Og det ble fortalt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens tabernakel; og se, han er ved alteret. Da sendte Salomo Benaiah, sønn av Jehojada, og sa: Gå, slå ham ned.

Og Benaiah kom til Herrens tabernakel, og sa til ham: Slik sier kongen: Kom ut. Og han sa: Nei; men jeg vil dø her. Og Benaiah brakte kongen ord igjen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.

Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.

Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.

Deres blod skal derfor vende tilbake over Joabs hode, og over hodet til hans avkom for alltid; men over David, og over hans avkom, og over hans hus, og over hans trone, skal det for alltid være fred fra Herren.

Så gikk Benaiah, sønn av Jehojada, opp, og falt over ham, og drepte ham: og han ble gravlagt i sitt eget hus i ørkenen.

Og kongen satte Benaiah, sønn av Jehojada, i hans rom over hæren; og Zadok, presten, satte kongen i stedet for Abjatar.

Og kongen sendte og kalte på Sjemi, og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bo der, og gå ikke derfra noe sted.

For det skal være, at den dagen du går ut og krysser Kidronbekken, skal du vite med sikkerhet at du absolutt skal dø: ditt blod skal være over ditt eget hode.

Og Sjemi sa til kongen: Det ordet er godt: slik som min herre kongen har sagt, så vil din tjener gjøre. Og Sjemi bodde i Jerusalem mange dager.

Og det skjedde etter tre år, at to av Sjemis tjenere dro til Achish, sønn av Maakha, kongen av Gat.

Da steg Sjemi opp, pakket sin esel, og dro til Gat til Achish for å hente sine tjenere; og Sjemi dro og hentet dem fra Gat.

Og nyheten kom til Salomo at Sjemi hadde gått fra Jerusalem til Gat og var kommet igjen.

Kongen sendte og kalte på Sjemi og sa til ham: Visste jeg ikke at jeg ba deg om å sverge ved Herren og sa til deg, Vite med sikkerhet, den dagen du går ut og ferdes et eller annet sted, at du absolutt skal dø? Og du svarte meg: Det ordet er godt.

Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed, og det budet som jeg har gitt deg?

Kongen sa videre til Sjemi: Du vet all ondskap som ditt hjerte vet at du har gjort mot min far David; derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.

Og kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli etablert for Herren for alltid.

Så befalte kongen Benaiah, sønn av Jehojada; som gikk ut, og falt over ham, så han døde. Og riket ble etablert i hånden til Salomo.