Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og det var tretti og to konger med ham, og hester, og vogner: og han dro opp og beleiret Samaria og kriget mot den.

Og han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen, og sa til ham: Slik sier Benhadad,

Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer også og dine barn, ja, de vakreste, er mine.

Og kongen av Israel svarte og sa: Min herre, O konge, i henhold til ditt ord, er jeg din, og alt jeg har.

Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;

Så vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen rundt denne tiden, og de skal søke gjennom huset ditt og husene til dine tjenere; alt som er behagelig for deg skal de ta med seg.

Da kalte kongen av Israel sammen alle landets eldste og sa: Legg merke til hvordan denne mannen prøver å skape ulykke: han sendte bud til meg for mine hustruer, barn, sølv og gull; og jeg nektet ham ikke.

Alle de eldste og hele folket svarte: Hør ikke på ham, og gi ikke samtykke.

Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.

Og Benhadad sendte til ham og sa: Må gudene gjøre slik mot meg, og mer også, hvis det støvet fra Samaria kan være tilstrekkelig til håndfuller for alle folket som følger meg.

Og kongen av Israel svarte og sa: Gi ham beskjed: La ikke han som surrer på sitt belte skryte av seg selv som han som tar det av.

Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.

Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.

Og Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Slik sier HERREN: Selv ved de unge mennene fra prinsene av provinsene. Da sa han: Hvem skal lede slaget? Og han svarte: Du.

Så telte han de unge mennene fra prinsene av provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem telte han hele folket, ja, alle barn av Israel, som var syv tusen.

Og de gikk ut ved middagstid. Men Benhadad drakk seg beruset i pavillonene, han og de tretti og to kongene som hjalp ham.

Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.

Og han sa: Enten de er kommet ut for fred, ta dem levende; eller de er kommet ut for krig, ta dem levende.

Så kom de unge mennene fra prinsene av provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.

Og de drepte hver sin mann; syrierne flyktet, og Israel forfulgte dem: Benhadad, kongen av Syria, flyktet på hest med rytterne.

Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.

Og profeten kom til kongen av Israel og sa til ham: Gå, styrk deg, og vær oppmerksom på hva du gjør; for ved årets begynnelse vil kongen av Syria komme opp mot deg.

Kongens tjenere fra Syria sa til ham: Deres guder er gudene i fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi bli sterkere enn dem.

Og gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra sitt sted, og sett kapteiner i deres rom:

Og telle en hær til deg, som hæren du har tapt, hest for hest, og vogn for vogn: og vi vil kjempe mot dem på sletten, og vi skal være sterkere enn dem. Og han hørte på deres stemme og gjorde slik.

Og det skjedde ved årets begynnelse at Benhadad telte syrierne og drog opp til Aphek for å kjempe mot Israel.

Og Israels barn ble talt og var alle til stede, og drog mot dem: de leir seg for dem som to små flokker med får; men syrierne fylte hele landet.

Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.

Og de leir seg en overfor den andre i syv dager. Og det var så, at på den syvende dagen ble slaget innledet: og Israels barn drepte av syrierne hundre tusen fotsoldater på en dag.

Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og der falt en mur over tjue og sju tusen av de mennene som var blitt igjen.

Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.

Så de bandt sekkekledningen på sine lenden og satte tau på sine hoder, og kom til kongen av Israel og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.

Nå observerte mennene nøye om noe skulle komme fra ham, og de fanget det raskt: og de sa: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå, bring ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han lot ham stige opp i vognen.

Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.

En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.

Da sa han til ham: Fordi du ikke har adlydt HERRENs røst, se, så snart du går fra meg, skal en løve drepe deg. Og så snart han hadde gått bort fra ham, fant en løve ham og drepte ham.

Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen smakte ham, så han i å slå ham, såret ham.

Så profeten dro bort og ventet på kongen langs veien, og forkledde seg med aske på ansiktet.

Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.

Og mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og kongen av Israel sa til ham: Så skal din dom bli; du har selv besluttet det.

Og han hastet og tok asken bort fra ansiktet; og kongen av Israel oppdaget at han var en av profetene.

Og han sa til ham: Slik sier HERREN: Fordi du har latt gå en mann ut av hånden som jeg har utpekt til fullstendig ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.

Og kongen av Israel dro til sitt hus tung og misfornøyd, og kom til Samaria.