Og de fortsatte i tre år uten krig mellom Syria og Israel.

Og det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel.

Og kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Hvorfor sitter vi stille og tar det ikke fra kongen av Syria?"

Og han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester."

Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."

Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: "Skal jeg gå mot Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?" Og de svarte: "Gå opp, for Herren skal gi det i din hånd."

Og Josjafat sa: "Finnes det ikke en profet fra Herren til, så vi kan spørre ham?"

Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er én mann til, Mikaja, sønn av Imalah. Vi kan spørre ham om Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si slik."

Da kalte kongen av Israel på en offiser og sa: "Skynd deg hit til Mikaja, sønn av Imalah."

Og kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sin kappe, i et rom ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.

Og Sedekia, sønn av Kenaanah, laget seg jernhorn, og han sa: "Slik sier Herren: Med disse skal du stange syrerne, inntil du har utryddet dem."

Og alle profetene profeterte på den måten og sa: "Gå opp til Ramot-Gilead, og lykkes, for Herren skal overgi det i kongens hånd."

Og budbringeren som var sendt for å kalle på Mikaja, sa til ham: "Se nå, profetenes ord sier det beste for kongen med én stemme; du må tale det som er godt, jeg ber deg."

Men Mikaja sa: "Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale."

Så kom han til kongen. Og kongen sa til ham: "Mikaja, skal vi gå opp mot Ramot-Gilead til strid, eller skal vi avstå?" Han svarte: "Gå, og vær vel fremme, for Herren skal gi det i din hånd."

Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger skal jeg påby deg at du ikke skal fortelle meg annet enn det som er sant i Herrens navn?"

Og han sa: "Jeg så hele Israel spredd utover fjellene, som sauer uten en hyrde; og Herren sa: "Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver og en til sitt hus i fred."

Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"

Og han sa: "Hør derfor ordet fra Herren: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved ham på hans høyre og på venstre side."

Og Herren sa: "Hvem skal overbevise Ahab, så han kan gå opp og falle i Ramot-Gilead?" Og en sa på denne måten, og en annen sa på den måten.

Og det kom en ånd som sto foran Herren og sa: "Jeg vil overbevise ham."

Og Herren sa til ham: "Hvordan?" Og han svarte: "Jeg vil gå ut og bli en løgnaktig ånd i munnene på alle hans profeter." Herren sa: "Du skal overbevise ham, og du skal også seire; gå ut og gjør så!"

Derfor, se, Herren har sendt en løgnaktig ånd i munnene på alle disse profetene, og Herren har uttalt noe ondt om deg."

Men Sedekia, sønn av Kenaanah, trådte frem, og slo Mikaja på kinnet, og sa: "Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?"

Og Mikaja sa: "Se, du skal se i den dagen, når du går inn i et indre rom for å skjule deg."

Og kongen av Israel sa: "Ta Mikaja, og før ham tilbake til Amon, guvernøren over byen, og til Joash, kongens sønn;"

Og si: "Slik sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og la ham få brød og vann under nød, inntil jeg kommer tilbake i fred."

Og Mikaja sa: "Hvis du noensinne kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt ved meg." Og han sa: "Hør, O folk, hver og en av dere."

Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.

Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg for å gå inn til striden; men du skal ta på deg kappe. Så kongen av Israel forkledde seg og gikk inn i striden."

Men kongen av Syria befalte sine tretti to kapteiner som hadde ansvar for sine stridsvogner, og sa: "Kjemp ikke med liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."

Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.

Og da kapteinene over vognene oppdaget at det ikke var kongen av Israel, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

Og en viss mann trakk opp buen tilfeldig og traff kongen av Israel mellom leddene i rustningen; så sa han til vognføreren: "Vend hånden din, og før meg ut av hæren, for jeg er såret."

Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.

Og det ble proklamert i leiren ved solnedgang: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land."

Så døde kongen, og ble ført til Samaria; og de gravla kongen i Samaria.

Og man vasket vognen i Samarias basseng; og hundene slikket opp hans blod; og de vasket hans rustning, i henhold til det ordet som Herren hadde talt.

Nå er de øvrige handlingene til Ahab og alt det han gjorde, samt det elfenbenhus som han bygde, og alle byene han bygde, ikke skrevet i boken om kongenes krønike i Israel?

Så sov Ahab med sine fedre, og Ahazja, hans sønn, regjerte i hans sted.

Og Josjafat, sønn av Asa, begynte å regjere over Juda i det fjerde året til Ahab, kongen av Israel.

Josjafat var femogtretti år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i femogtjue år i Jerusalem. Hans mors navn var Azubah, datter til Silhi.

Og han vandret i alle Asas veier, sin far; han avvek ikke fra det, men gjorde det som var rett i Herrens øyne; likevel ble ikke de høye stedene fjernet; for folket ba og brente røkelse på de høye stedene.

Og Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.

Nå er de øvrige handlingene til Josjafat, og hans storhet, og hvordan han førte krig, ikke skrevet i boken om kongenes krønike i Juda?

Og restene av sodomittene, som var igjen i dagene til hans far Asa, tok han ut av landet.

Det var da ingen konge i Edom; en stedfortreder var konge.

Josjafat laget skip av Tarshish for å gå til Ofir for gull; men de dro ikke, for skipene ble brutt ved Esjon-Geber.

Da sa Ahazja, sønn av Ahab, til Josjafat: "La mine tjenere gå med dine tjenere i skipene." Men Josjafat ville ikke.

Og Josjafat sovnet med sine fedre, og ble begravet med dem i Davids by; og Jehoram, hans sønn, regjerte i hans sted.

Ahazja, sønn av Ahab, begynte å regjere over Israel i Samaria i det syttende året til Josjafat, kongen av Juda, og regjerte i to år over Israel.

Og han gjorde ondt i Herrens øyne, og vandret i veien til sin far, og i veien til sin mor, og i veien til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde.

For han tjente Baal og tilbad ham, og vekket Herrens, Israels Gud, vrede, i henhold til alt det hans far hadde gjort.