Og Salomo inngikk et ekteskap med farao, kongen av Egypt, og tok faraos datter med seg til Davids by, inntil han var ferdig med å bygge sitt eget hus, huset til Herren, og muren rundt Jerusalem.

Men folket ofret på høye steder, fordi det ikke var bygget noe hus til Herren, inntil den tiden.

Og Salomo elsket Herren og fulgte lovene til sin far David; men han ofret og ofret røkelse på høye steder.

Og kongen gikk til Gibeon for å ofre der; for det var det store høyt stedet; Salomo tilbød tusen brennoffer på alteret.

I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: Be om hva jeg skal gi deg.

Og Salomo sa: Du har vist stor barmhjertighet mot din tjener David, min far. For han vandret foran deg i sannhet, rettferdighet og med et oppriktig hjerte; og du har vist stor godhet mot ham ved å gi ham en sønn som skal sitte på tronen hans, slik det er i dag.

Og nå, O Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far; og jeg er bare en ung mann: jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.

Og din tjener er midt i ditt folk som du har valgt, et stort folk som ikke kan telles eller måles for sin mengde.

Gi derfor din tjener et forståelsesfullt hjerte til å dømme ditt folk, så jeg kan skille mellom godt og ondt; for hvem kan dømme dette store folket ditt?

Og ordene gledet Herren, fordi Salomo hadde bedt om dette.

Og Gud sa til ham: Fordi du har bedt om dette, og ikke bedt om lang levetid, rikdom eller livet til fiendene dine; men har bedt om forståelse for å dømme.

Se, jeg har handlet etter dine ord: Jeg har gitt deg et klokt og forståelsesfullt hjerte; det har aldri vært noen som deg før, og ingen vil oppstå etter deg.

Og jeg har også gitt deg det du ikke har bedt om, både rikdom og ære, slik at det ikke skal være noen blant kongene som deg alle dine dager.

Og hvis du går i mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, da vil jeg forlenge dine dager.

Og Salomo våknet; og se, det var en drøm. Han kom til Jerusalem, og sto foran paktsarken til Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og holdt et måltid for alle sine tjenere.

Så kom det to kvinner, som var prostituerte, til kongen og sto foran ham.

Og den ene kvinnen sa: O, min herre, jeg og denne kvinnen bor i ett hus; og jeg fødte et barn med henne i huset.

Og det skjedde på den tredje dagen etter at jeg hadde født, at denne kvinnen også fødte; og vi var sammen; det var ingen utenforstående tilstede i huset, bare vi to.

Og denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over barnet.

Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens hun sov, og la det i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.

Og da jeg våknet om morgenen for å gi barnet mitt bryst, så jeg at det var dødt; men da jeg undersøkte det nærmere, var det ikke min sønn som jeg hadde født.

Og den andre kvinnen sa: Nei; men den levende er min sønn, og den døde er din sønn. Og denne sa: Nei; men den døde er din sønn, og den levende er min sønn. Slik snakket de foran kongen.

Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er den døde; og den andre sier: Nei, men din sønn er den døde, og min sønn er den levende.

Og kongen sa: Bring meg et sverd. Og de brakte et sverd foran kongen.

Og kongen sa: Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene, og den andre halvparten til den andre.

Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen, for hun lengtet etter sønnen sin, og sa: O, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Men den andre sa: La det verken være mitt eller ditt, men del det.

Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; hun er moren til det.

Og hele Israel hørte om dommen som kongen hadde avsagt; og de fryktet kongen; for de så at Guds visdom var i ham, til å dømme.