På samme måte, dere koner, vær underordnet deres egne menn; så de kan vinnes uten ord ved deres atferd.

Mens de ser på deres kyskhet kombinert med ærbødighet for Gud.

La ikke deres utsmykning være den ytre prydningen av flettet hår, gullsmykker eller klær; men ikke knytt det bare til det ytre.

Men la det være den skjulte mannen i hjertet, i det som ikke forgår, prydelsen av en ydmyk og stille ånd, som er av stor verdi i Guds øyne.

For på denne måten smukket kvinnene seg som var hellige i tidligere tider, som satte sin lit til Gud, ved å underordne seg sine menn.

Slik som Sara lydde Abraham og kalte ham herre; dere er hennes døtre, så lenge dere gjør det gode og frykter ikke noe.

På samme måte, dere menn, vær sammen med dem med forståelse, og gi ære til kona, som en verdifull del av et fellesskap av arvinger av livets nåde; så bønnene deres ikke hindres.

Til slutt, vær alle enige, ha medfølelse for hverandre, elsk som søsken, vær omsorgsfulle, vær høflige.

Ikke gjengjeld ondt med ondt eller fornærmelser med fornærmelser; men tvert imot velsignelse; til dette er dere kalt, for at dere skal arve en velsignelse.

For den som vil elske livet og se gode dager, la ham avstå fra onde ord, og fra sine lepper, så han ikke taler svik.

La ham unngå ondt og gjøre godt; la ham søke fred og jobbe for den.

For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er åpne for deres bønner; men Herrens ansikt er imot dem som gjør ondt.

Og hvem kan skade dere, hvis dere følger det gode?

Men hvis dere lider for rettferdighetens skyld, er dere salige; og vær ikke redd for det de frykter, og vær ikke bekymret.

Men helliggjør Herren Gud i hjertene deres; og vær alltid klare til å gi svar til hver enkelt som spør dere om årsaken til håpet som er i dere, med ydmykhet og respekt.

Ha en god samvittighet; slik at hvis de taler ondt om dere som om dere var ondsinnede, kan de bli skamfulle over de falske beskyldningene mot deres gode oppførsel i Kristus.

For det er bedre, hvis det er Guds vilje, at dere lider for å gjøre godt, enn å lide for ondt.

For Kristus led én gang for syndene, den rettferdige for de urettferdige, for at han skulle føre oss til Gud, ved å bli drept i kjødet, men gjort levende ved Den Hellige Ånd.

Ved den gikk han også og forkynte for åndene i fengsel;

Disse var tidligere ulydige, da Gud ventet tålmodig i Noahs dager, mens arken ble forberedt, hvor få, det vil si åtte sjeler, ble frelst ved vann.

Dåpen, som nå redder oss, (ikke som en avsettelse av kroppens urenthet, men som vitnesbyrd om en god samvittighet mot Gud) ved Jesu Kristi oppstandelse.

Som har gått til himmelen og sitter ved Guds høyre hånd; engler, myndigheter og krefter er underlagt ham.