Det var en viss mann fra Ramathaimzophim i Efraim, og hans navn var Elkanah, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuph, en efratitt.

Han hadde to koner; den ene het Hannah, og den andre het Peninnah. Peninnah fikk barn, men Hannah hadde ingen barn.

Og denne mannen dro opp fra sin by hvert år for å tilbe og ofre til HERREN, den store Gud, i Shiloh. Presten Eli og hans sønner Hophni og Pinehas var der.

Når tiden kom for at Elkanah skulle ofre, ga han til Peninnah, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre, porsjoner.

Men til Hannah ga han en verdig porsjon; for han elsket Hannah, men HERREN hadde stengt hennes livmor.

Og hennes rival provoserte henne bittert, for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde stengt hennes livmor.

Hvert år, når hun dro opp til HERRENs hus, plaget hun henne; derfor gråt hun og ville ikke spise.

Da sa Elkanah, hennes ektemann, til henne: "Hannah, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er ditt hjerte trist? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?"

Da reiste Hannah seg etter at de hadde spist i Shiloh, og etter at de hadde drukket. Nå satt presten Eli på et sete ved en søyle i HERRENs tempel.

Og hun var i dyp sorg, bad til HERREN og gråt bittert.

Og hun avla et løfte og sa: "Å HERRE, den store Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinne og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til HERREN for hele hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hodet hans."

Da hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til leppene hennes.

Men Hannah snakket i sitt hjerte; leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes var ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var beruset.

Og Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din."

Hannah svarte og sa: "Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull sjel; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst sjelen min foran HERREN."

Ikke se på din tjenestekvinne som en ugudelig kvinnen; for av overfloden av min klage og sorg har jeg talt så langt.

Da svarte Eli og sa: "Gå i fred; og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om."

Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne." Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke mer trist.

De stod tidlig opp om morgenen, tilbad Herren, og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Og Elkanah kjente sin kone Hannah, og HERREN husket henne.

Da tiden var kommet, ble Hannah gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel og sa: "Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN."

Og mannen Elkanah og hele huset hans dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og sitt løfte.

Men Hannah dro ikke opp; hun sa til sin ektemann: "Jeg vil ikke gå opp før barnet er avvent, så vil jeg ta ham med så han kan vises for HERREN og bli der for alltid."

Elkanah, hennes ektemann, sa til henne: "Gjør det som virker godt for deg; vent til du har ammet ham; men la HERREN sørge for at hans ord blir oppfylt." Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen til hun hadde avvent ham.

Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og hun brakte ham til HERRENs hus i Shiloh; barnet var fortsatt ungt.

Og de slaktet en okse, og brakte barnet til Eli.

Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."

For dette barnet har jeg bedt om, og HERREN har gitt meg min bønn som jeg ba ham om:

Derfor har jeg også lånt ham til HERREN; så lenge han lever, vil han være til låns for HERREN. Og han tilba HERREN der.