Verse 1
Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
Verse 2
Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
Verse 3
Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
Verse 4
Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"
Verse 5
For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
Verse 6
Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
Verse 7
Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
Verse 8
Og det var krig igjen; og David gikk ut og kjempet mot filisterne, og drepte dem med stor seier; og de flyktet fra ham.
Verse 9
Og den onde ånden fra Herren kom over Saul, mens han satt i sitt hus med spydet i hånden; og David spilte med sin hånd.
Verse 10
Og Saul søkte å slå David til veggen med spydet; men David klarte å unnslippe fra Saul, og han stakk spydet i veggen; og David flyktet og slapp unna den natten.
Verse 11
Saul sendte også bud til Davids hus for å overvåke ham og drepe ham om morgenen; og Michal, Davids kone, fortalte ham og sa: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
Verse 12
Så lot Michal David ned gjennom et vindu; og han flyktet, og slapp unna.
Verse 13
Og Michal tok et idol, la det i sengen, og la en pute av geitehår for hodet hans, og dekket det til med et teppe.
Verse 14
Og da Saul sendte bud for å hente David, sa hun til dem: "Han er syk."
Verse 15
Og Saul sendte budene igjen for å se David og sa: "Bring ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham."
Verse 16
Og da budene kom inn, se, der var det et bilde i sengen, med en pute av geitehår for hodet hans.
Verse 17
Og Saul sa til Michal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sendt bort min fiende, så han er sluppet unna?" Og Michal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg gå; hvorfor skulle jeg drepe deg?"
Verse 18
Så David flyktet og slapp unna, og kom til Samuel i Rama, og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og bodde i Naioth.
Verse 19
Og det ble sagt til Saul: "Se, David er i Naioth i Rama."
Verse 20
Og Saul sendte bud for å ta David: og da de så profetene profetere, og Samuel sto som leder over dem, kom Guds Ånd over Sauls bud, og de profeterte også.
Verse 21
Og da det ble sagt til Saul, sendte han andre bud, og de profeterte på samme måte. Og Saul sendte bud flere ganger, og de profeterte også.
Verse 22
Da gikk han også til Rama og kom til en stor brønn som ligger i Sechu, og han spurte: "Hvor er Samuel og David?" Og en sa: "Se, de er i Naioth i Rama."
Verse 23
Og han dro dit til Naioth i Rama; og Guds Ånd var over ham også, og han gikk videre og profeterte, helt til han kom til Naioth i Rama.
Verse 24
Og han tok av seg klærne og profeterte foran Samuel på samme måte, og lå naken hele den dagen og hele natten. Derfor sier de: "Er også Saul blant profetene?"