Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?

Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.

Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.

Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.

Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.

Hvis han sier: Det går bra, så har din tjener fred; men hvis han blir sint, kan du være trygg på at ondskap er bestemt av ham.

Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?

Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?

Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?

Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,

kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.

Og du skal ikke bare fortsatt vise meg Herrens godhet så lenge jeg lever, slik at jeg ikke dør;

Men du skal heller ikke holde tilbake din godhet fra mitt hus for alltid; nei, ikke når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.

Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.

Og Jonatan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

Så sa Jonathan til David: I morgen er det nymåne; og du skal bli savnet, for plassen din vil være tom.

Og når du har vært borte i tre dager, skal du dra raskt ned, komme til stedet hvor du gjemte deg da det skjedde, og bli ved steinen Ezel.

Og jeg vil skyte tre piler på siden av den, som om jeg skjøt mot et mål.

Og se, jeg vil sende en gutt og si: Gå, se hvor pilene er. Hvis jeg tydelig sier til gutten: Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem; så kom du, for alt er fred for deg, og ingen skade; så sant Herren lever.

Men hvis jeg sier slik til gutten: Se, pilene er bak deg; gå; for Herren har sendt deg bort.

Når det gjelder avtalen vi har snakket om, må Herren være mellom oss for alltid.

Så David skjulte seg i marken; og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise måltidet.

Og kongen satte seg på plassen sin, som vanlig, ved veggen; og Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, og Davids plass var tom.

Likevel talte ikke Saul noe den dagen; for han tenkte: Noe har hendt med ham; han er ikke ren; han er helt sikkert ikke ren.

Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?

Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:

Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.

Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?

For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø.

Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?

Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.

Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.

Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.

Og han sa til gutten: Løp, finn nå pilene som jeg skyter. Og mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.

Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?

Og Jonatan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stans. Og gutten samlet pilene, og kom til sin mester.

Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.

Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.

Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.