Verse 1
Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
Verse 2
David svarte Ahimelech: «Kongen har gitt meg en hastende oppgave, og han sa til meg: La ingen vite hva jeg sender deg med eller hva jeg har sagt til deg; jeg har sendt mine tjenere til et bestemt sted.»
Verse 3
Hva har du for hånden? Gi meg fem brød eller noe annet du har.
Verse 4
Presten svarte David: «Jeg har ikke vanlig brød, men hellig brød; hvis mennene har holdt seg unna kvinner.»
Verse 5
David svarte presten: «Sannelig, kvinner har vært ute av veien for oss i omtrent tre dager siden jeg dro ut; guttas kar er hellige, og brødet er vanlig, selv om det ble helliget i dag i beholderen.»
Verse 6
Presten ga ham hellig brød; for det fantes ikke annet brød der enn skuebrødene, som ble tatt bort fra Herren for å gi plass til varmt brød den dagen de ble fjernet.
Verse 7
Nå var det en mann av Sauls tjenere som var til stede den dagen, og som var i nærheten av Herren; hans navn var Doeg, edomitten, den fremste av hyrdene som tilhørte Saul.
Verse 8
David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
Verse 9
Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
Verse 10
Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
Verse 11
Tjenestene til Akish sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Har ikke folk sunget om ham i dansene og sagt: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen'?»
Verse 12
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
Verse 13
Han endret oppførselen sin foran dem og lot som han var gal; han skrapte på portdørene og lot spyttet renne ned på skjegget.
Verse 14
Da sa Akish til sine tjenere: «Se, mannen er gal; hvorfor har dere da brakt ham til meg?»
Verse 15
Har jeg behov for gale menn, at dere har brakt denne mannen for å oppføre seg som en galning for meg? Skal han komme inn i huset mitt?