Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å kjempe mot Israel. Og Akish sa til David: "Du skal vite med sikkerhet at du skal gå ut med meg i kamp, du og dine menn."

Og David sa til Akish: "Sikkert vet du hva din tjener kan gjøre." Og Akish sa til David: "Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid."

Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, i sin egen by. Og Saul hadde drevet ut de som utøvde åndemaning og magi fra landet.

Og filisterne samlet seg og leiret seg i Shunem; og Saul samlet hele Israel og leiret seg i Gilboa.

Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.

Og da Saul spurte Herren, svarte ikke Herren ham, verken i drømmer, med Urim, eller gjennom profeter.

Da sa Saul til sine tjenere: "Finn meg en kvinne med åndemaning, så jeg kan gå til henne og spørre henne." Tjenerne hans sa til ham: "Se, det er en kvinne med åndemaning i Endor."

Og Saul forkledde seg og tok på seg andre klær, og han dro ut med to menn, og de kom til kvinnen om natten; og han sa: "Jeg ber deg, kall opp den jeg nevner for deg."

Og kvinnen sa til ham: "Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har drevet ut de som utøver åndemaning og magi fra landet; hvorfor setter du da mitt liv i fare?"

Og Saul sverget til henne ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal det ikke skje deg noe straff for dette."

Da sa kvinnen: "Hvem skal jeg kalle opp for deg?" Og han sa: "Kall opp Samuel for meg."

Og da kvinnen så Samuel, ropte hun med høy stemme; og kvinnen sa til Saul: "Hvorfor har du bedratt meg? For du er Saul."

Og kongen sa til henne: "Vær ikke redd; hva så du?" Og kvinnen sa til Saul: "Jeg så ånder stige opp fra jorden."

Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.

Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."

Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"

Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.

Fordi du ikke lyttet til Herren eller utførte hans vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.

I tillegg vil Herren også la Israel falle i filisternes hender sammen med deg; og i morgen skal du og dine sønner være med meg; Herren skal også gi Israels hær i filisternes hender."

Da falt Saul straks på jorden og var svært redd på grunn av ordene fra Samuel; og han hadde ikke styrke, for han hadde ikke spist brød hele dagen eller natten.

Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."

Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."

Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.

Og kvinnen hadde en feit kalv i huset; hun skyndte seg, drepte den, tok mel, knadde det, og bakte usyret brød av det.

Og hun brakte det fram for Saul og hans tjenester; og de spiste. Deretter reiste de seg og gikk bort den natten.