Nå samlet filistene alle sine hærer til Aphek, og israelittene slo leir ved en kilde i Jezreel.

Og filisternes høvdinger gikk forbi i hundrevis og i tusenvis, men David og mennene hans fulgte bak sammen med Akish.

Da spurte filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akish svarte dem: Er ikke dette David, Sauls tjener, kongen av Israel, som har vært med meg i mange år? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg.

Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?

Er ikke dette David, som de sang om til hverandre i dansene: Saul drepte sine tusen, men David hans ti tusen?

Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.

Derfor, nå, vend tilbake og gå i fred, så de filistiske høvdingene ikke blir opprørt.

Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?

Akish svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud; men de filistiske lederne har sagt: Han skal ikke dra opp med oss til kampen.

Derfor, stå nå opp tidlig om morgenen med dine herres tjenere som har kommet med deg, og så snart dere har fått lys, dra av sted.

Så stod David og mennene hans tidlig opp for å dra hjem om morgenen, for å vende tilbake til filistenes land. Filistene dro opp til Jezreel.