1 Og gutten Samuel tjente Herren foran Eli. Og Herrens ord var kostbart i de dager; det var ikke noe åpenbart syn.

2 Og det skjedde i den tiden, da Eli lå nede på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han kunne ikke se;

3 Og før lampen til Gud slukket i Herrens tempel, hvor pakten til Herren var, og Samuel hadde lagt seg for å sove;

4 Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.

5 Og han løp til Eli og sa: Her er jeg; for du kallte meg. Men han sa: Jeg kalte ikke; gå og legg deg igjen. Så gikk han og la seg ned.

6 Og Herren kalte igjen, Samuel. Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg; for du kalte meg. Og han svarte: Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg igjen.

7 Nå kjente ikke Samuel Herren ennå, og Herrens ord var ikke blitt åpenbart for ham.

8 Og Herren kalte Samuel for tredje gang. Og han sto opp og gikk til Eli, og sa: Her er jeg; for du kallte meg. Da forstod Eli at Herren hadde kalt gutten.

9 Derfor sa Eli til Samuel: Gå, legg deg: og hvis han kaller deg, skal du si: Tal, Herre; for din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg på sin plass.

10 Og Herren kom, og sto der, og kalte som tidligere: Samuel, Samuel. Da svarte Samuel: Tal; for din tjener hører.

11 Og Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som får enhver som hører det til å skjelve.

12 På den dagen vil jeg fullbyrde mot Eli alt det jeg har talt om hans hus: når jeg begynner, vil jeg også føre det til ende.

13 For jeg har sagt til ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den synd han kjenner til; fordi sønnene hans handlet skammelig, og han holdt dem ikke tilbake.

14 Derfor har jeg sverget til huset til Eli at synden i Eli's hus ikke skal bli utslettet med offer eller gave for alltid.

15 Og Samuel la seg ned til morgenen, og åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel fryktet for å dele med Eli budskapet.

16 Da kalte Eli på Samuel, og sa: Samuel, min sønn. Og han svarte: Her er jeg.

17 Og han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, ikke hold det hemmelig for meg: Må Gud straffe deg, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.

18 Og Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Og han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som synes ham godt.

19 Og Samuel vokste, og Herren var med ham, og lot ingen av hans ord falle til jorden.

20 Og hele Israel, fra Dan til Beersheba, visste at Samuel var blitt innviet som profet for Herren.

21 Og Herren åpenbarte seg igjen i Shiloh; for Herren viste seg for Samuel i Shiloh gjennom sitt ord.