Nå var det en mann fra Benjamin, ved navn Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bechorath, sønn av Aphiah, en benjamitt, en mektig mann.

Og han hadde en sønn, som het Saul, en utvalgt ung mann og vakker; det var ingen bedre person blant Israels barn enn han; fra skuldrene og oppover var han høyere enn alle i folket.

Og eslene til Kish, Sauls far, gikk tapt. Og Kish sa til sin sønn Saul: "Ta nå med deg en av tjenerne, og stå opp, gå og let etter eslene."

Og han dro gjennom Efraims fjell, og gikk gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke; så dro de gjennom landet Shalim, men der var de ikke; deretter dro han gjennom Benjamin-land, men de fant dem ikke.

Og da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener som var med ham: "Kom, la oss returnere; ellers kan far min slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss."

Og han sa til ham: "Se, nå er det i denne byen en Guds mann, og han er en æreverdig mann; alt han sier, skjer helt sikkert; la oss gå dit, kanskje han kan vise oss hvilken vei vi skal gå."

Da sa Saul til sin tjener: "Men, se, hvis vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er oppbrukt i vårt kar, og vi har ikke noe gave å gi til Guds mann: hva har vi?"

Og tjeneren svarte Saul igjen, og sa: "Se, jeg har her ved hånden en fjerdedel av et shekel sølv; det vil jeg gi til Guds mann, for å fortelle oss hvilken vei vi skal gå."

(Tidligere i Israel, da en mann gikk for å spørre Gud, pleide han å si: "Kom, la oss gå til seeren": for han som nå kalles profet, ble før kalt seer.)

Da sa Saul til sin tjener: "Vel sagt; kom, la oss gå." Så de gikk til byen der Guds mann var.

Og mens de gikk opp mot byen, fant de yngre jenter som gikk ut for å hente vann, og de sa til dem: "Er seeren her?"

Og de svarte dem, og sa: "Han er her! Se, han er foran dere; skynd dere nå, for han kom i dag til byen; for det er et offer for folket i dag på høysletten:"

Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til høysletten for å spise; for folket vil ikke spise før han kommer, fordi han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Så dra nå; for omtrent dette tidspunktet skal dere finne ham.

Og de gikk opp til byen; og da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut imot dem for å gå opp til høysletten.

Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,

I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til å være kaptein over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd; for jeg har sett på mitt folk, fordi deres rop har kommet til meg.

Og da Samuel så Saul, sa Herren til ham: "Se på mannen som jeg har sagt til deg om! Denne skal regjere over mitt folk."

Da nærmet Saul seg Samuel i porten, og sa: "Fortell meg, jeg ber deg, hvor seerens hus er."

Og Samuel svarte Saul, og sa: "Jeg er seeren; gå opp foran meg til høysletten; for i dag skal du spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå, og vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte."

Og angående eslene dine som ble tapt for tre dager siden, ikke bekymre deg for dem; for de er funnet. Og på hvem henger hele Israels lengsel? Er det ikke på deg, og hele din fars hus?

Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"

Og Samuel tok Saul og hans tjener, og førte dem inn i spisestuen, og fikk dem til å sitte på den beste plassen blant dem som var innbudt, som var omtrent tretti personer.

Og Samuel sa til kokken: "Bring den porsjonen som jeg gav deg, som jeg sa til deg: "Sett den til side for deg."

Og kokken tok opp skulderen, og den som var på den, og satte den foran Saul. Og Samuel sa: "Se, det som er igjen! Sett det foran deg, og spis; for inntil nå har det vært holdt for deg siden jeg sa: "Jeg har innbudt folk." Så Saul spiste med Samuel den dagen.

Og da de var kommet ned fra høysletten inn i byen, samtalte Samuel med Saul på taket av huset.

Og de stod opp tidlig; og det skjedde ved daggry, at Samuel kalte Saul til taket av huset, og sa: "Stå opp, så jeg kan sende deg bort." Og Saul sto opp, og de gikk begge to, han og Samuel, ut.

Og da de gikk ned til enden av byen, sa Samuel til Saul: "Si til tjeneren at han skal gå forbi oss, (og han gikk forbi,) men stå du stille en stund, så jeg kan vise deg Guds ord."