Jehosjafat hadde stor rikdom og ære, og inngikk en allianse med Ahab.

Etter noen år dro han til Ahab i Samaria. Ahab slaktet mange sauer og okser for ham og folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp til Ramot i Gilead i stor mengde.

Ahab, Israels konge, sa til Jehosjafat: «Vil du være med meg til Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som deg, og folket mitt er som ditt folk; vi skal kjempe sammen.»

Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»

Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»

Men Jehosjafat sa: «Finnes det ikke en profet av Herren her, som vi kan spørre?»

Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Det finnes én til, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri profetert noe godt for meg, bare dårlig: han er Mikaiah, Imlas sønn.» Jehosjafat svarte: «La ikke kongen si det slik.»

Og kongen av Israel kalte på en av sine offiserer og sa: «Hent raskt Mikaiah, Imlas sønn!»

Og kongen av Israel og Jehosjafat, Juda-kongen, satt hver på sin trone, kledd i sine klær. De satt ved inngangen til porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

Og Sedeqiah, sønn av Kenaana, laget seg jernhorn og sa: «Slik sier Herren: Med disse hornene skal du støte syrerne så de blir utryddet.»

Alle profetene profeterte på samme måte og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og få seier; for Herren skal gi dette til kongen.»

Budbringeren som gikk for å hente Mikaiah, sa til ham: «Se, profetene sier enstemmig noe godt for kongen; la derfor ditt ord være som deres, og si noe godt.»

Men Mikaiah svarte, Så sant Herren lever, det jeg min Gud sier, det vil jeg tale.

Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mikaiah, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes; de vil bli overgitt til deres hender.»

Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg om å si sannheten til meg i Herrens navn?»

Da sa han, Jeg så hele Israel spredt som sauer uten hyrde på fjellene; og Herren sa, Disse har ingen herre; la dem derfor vende tilbake hver til sitt hus i fred.

Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt for meg, men ondt?»

Igjen sa han: «Derfor, lytt til Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, med hele himmelens hær stående ved hans høyre og venstre hånd.»

Herren sa: «Hvem skal lokke Ahab, kongen av Israel, slik at han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, og en annen sa slik.

Da kom det en ånd ut og stod foran Herren og sa: «Jeg vil lokke ham.» Herren spurte: «Hvordan vil du gjøre det?»

Og han sa: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.» Herren sa: «Du skal lokke ham, og med sikkerhet lykkes; gå ut og gjør så.»

Nå er det slik at Herren har sendt en løgnens ånd i munnen på disse profetene, og Herren har talt mot deg.

Da kom Sedeqiah, sønn av Kenaana, nærmere, slo Mikaiah på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»

Og Mikaiah sa, Du vil se det på den dagen du går inn i et indre rom for å skjule deg.

Da sa kongen av Israel: «Ta Mikaiah og før ham tilbake til Amon, guvernøren over byen, og til Joas, kongens sønn.»

Og si: «Slik sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham brød og vann med nød inntil jeg vender tilbake i fred.»

Og Mikaiah sa, «Hvis du virkelig vender tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Hør, alle dere folk.»

Så dro kongen av Israel og Jehosjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Jeg vil forkledde meg og dra til kamp; men du skal ta på deg dine klær.» Så forkledte kongen av Israel seg selv, og de dro til kamp.

Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»

Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.

Da kapteinene over vognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

En mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av brystherskeren; derfor sa han til sin vognfører: «Vri hånden så du kan føre meg bort fra kampen; for jeg er såret.»

Slaget raste den dagen; men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.