Joash var syv år gammel da han begynte å regjerte, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Hans mors navn var Zibiah fra Beersheba.

Og Joash gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge Jehojada presten levde.

Og Jehojada tok to koner til Joash, og han fikk sønner og døtre.

Og etter dette bestemte Joash seg for å restaurere Herrens hus.

Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel hvert år for å restaurere huset til deres Gud, og sørg for at dere gjør det raskt. Men levittene fremskyndet det ikke.

Kongen kalte på Jehojada, den øverste presten, og sa til ham: Hvorfor har du ikke bedt levittene om å samle inn penger fra Juda og Jerusalem i henhold til Moses' bud, Herrens tjener, og fra Israels menighet for vitnesbyrdets tabernakel?

For sønnene til Atalja, den onde kvinnen, hadde revet ned Guds hus; og de hadde også gitt alle de hellige tingene fra Herrens hus til Baalim.

Og etter kongens befaling laget de en kiste og plasserte den utenfor ved inngangen til Herrens hus.

De kunngjorde gjennom Juda og Jerusalem at de skulle samle inn til Herren i samsvar med den innsamlingen som Moses, Guds tjener, påla Israel i ørkenen.

Og alle prinsene og folket gledet seg, og de kom med gaver og kastet i kisten, inntil de hadde samlet inn det som var nødvendig.

Da kisten ble brakt til kongens kontor av levittene, og de så at det var mye penger, kom kongens skriver og den høye prestens offiser, de tømte kisten og bar den tilbake til sitt sted. Slik gjorde de dag etter dag, og samlet inn store mengder penger.

Og kongen og Jehojada ga det til de som utførte arbeidet med Herrens hus. De leide murere og snekkere for å restaurere huset til Herren, og de ansatte også folk til å arbeide med jern og bronse for å reparere huset.

De arbeidet, og de fullførte oppdraget, og de satte Guds hus i stand og styrket det.

Og da de var ferdige, bragte de resten av pengene til kongen og Jehojada, av hva som ble laget kar til Herrens hus, til å bruke i tjenesten og til å ofre, samt skjeer og kar av gull og sølv. Og de ofret brennoffer i Herrens hus kontinuerlig så lenge Jehojada var der.

Men Jehojada ble gammel og hadde levd et langt liv da han døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.

Og de gravla ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og mot hans hus.

Etter Jehojadas død kom prinsene i Juda og bøyde seg for kongen. Da hørte kongen på dem.

Og de forlot Herrens hus, deres fedres Gud, og tjente grover og avguder; og vrede kom over Juda og Jerusalem for deres overtredelse.

Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de hørte ikke på dem.

Guds Ånd kom over Zakarias, sønn av Jehojada presten, som sto foran folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud, så dere ikke kan lykkes? Fordi dere har forlatt Herren, vil han også forlate dere.

Og de konspirerte mot ham og stenet ham med steiner etter kongens ordre i gårdsplassen til Herrens hus.

Slik husket ikke Joash kongen på den godheten som Jehojada hans far hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren se til saken, og krev det tilbake.

Ved slutten av året kom syriernes hær opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem, ødela alle prinsene av folket, og sendte alt byttet til kongen av Damaskus.

Armyet fra Syria kom med et lite antall mennesker, og Herren overga en stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Dermed ble det utført dom mot Joash.

Da de hadde forlatt ham (for de etterlot ham med store plager), konspirerte hans egne tjenere mot ham for blodet av sønnene til Jehojada presten, og drepte ham i sengen. Han døde; og de gravla ham i Davids by, men de gravla ham ikke i kongenes graver.

De som konspirerte mot ham var: Zabad, sønn av Shimeat, en ammonitt, og Jehozabad, sønn av Shimrith, en moabitt.

Og angående hans sønner, om storheten av byrdene som ble lagt på ham, og reparasjonen av Guds hus, se, de er skrevet i historien i boken om kongene. Og Amaziah, hans sønn, regjerte i hans sted.