Amaziah var femogtyve år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i niogtyve år i Jerusalem. Morens navn var Jehoaddan, og hun kom fra byen Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte.

Det skjedde at da hans rike var fast etablert, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.

Men han drepte ikke deres barn, men handlet i samsvar med loven i Mosenes bok, der Herren befaler: "Fedrene skal ikke dø for sine barn, og barna skal ikke dø for sine fedre; men hver mann skal dø for sin egen synd."

Dessuten samlet Amaziah Juda sammen og gjorde dem til kapteiner over tusener og kapteiner over hundre, etter familiens hus, gjennom hele Juda og Benjamin. Han telte dem fra tjue år og oppover, og fant at de var tre hundre tusen utvalgte menn, i stand til å gå i krig, som kunne håndtere spyd og skjold.

Han leide også hundre tusen sterke menn fra Israel for hundre talenter sølv.

Men det kom en Guds mann til ham og sa: "O konge, la ikke Israels hær dra med deg; for Herren er ikke med Israel, det vil si med alle Efraims barn."

Men hvis du vil dra, vær da sterk i kampen; Gud kan la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.

Amaziah svarte Guds mann: "Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?" Guds mann svarte: "Herren kan gi deg mye mer enn dette."

Da separerte Amaziah hærstyrken som var kommet til ham fra Efraim og sendte dem tilbake til sine hjem. Derfor ble de svært sinte på Juda og returnerte med stor vrede.

Amaziah styrket seg selv, førte sitt folk ut, og dro til Saltdalen, og slo ti tusen av Seirs barn.

De ti tusen som ble spart, ble tatt til fange av Judas sønner, som førte dem opp til klippen og kastet dem ned fra toppen, slik at de alle ble knust.

Men soldatene fra hæren som Amaziah sendte tilbake, angrep byene i Juda, fra Samaria til Bethhoron, drepte tre tusen av dem, og tok mye bytte.

Det skjedde at da Amaziah kom tilbake fra slaktingen av edomittene, bragte han med seg gudene til Seirs barn, og satte dem opp som sine guder. Han bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.

Derfor ble Herren vred på Amaziah, og han sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?"

Det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa: "Har du blitt en del av kongens råd? La det være; hvorfor skulle du bli slått?" Da svarte profeten: "Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."

Da tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: "Kom, la oss se hverandre i ansiktet."

Joash, kongen av Israel, sendte til Amaziah, kongen av Juda, og sa: "Tistelen fra Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi datteren din til min sønn som kone. Men der gikk et villdyr fra Libanon forbi og trampet ned tistelen."

Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"

Men Amaziah ville ikke høre; for det kom fra Gud at han skulle overgi dem til fiendens hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.

Så dro Joash, kongen av Israel opp; og de så hverandre i ansiktet, både han og Amaziah, kongen av Juda, på Bethshemesh, som tilhører Juda.

Og Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.

Joash, kongen av Israel, tok Amaziah, kongen av Juda, sønn av Joash, sønn av Jehoahaz, i Bethshemesh, og førte ham til Jerusalem, og brøt ned muren i Jerusalem fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre cubitter.

Og han tok alt gull og sølv, alle gjenstandene som ble funnet i Guds hus hos Obededom, og skattene fra kongens hus, og dro tilbake til Samaria.

Amaziah, sønn av Joash, kongen av Juda, levde etter Joash, sønn av Jehoahaz, kongen av Israel, i femten år.

Nå er resten av Amaziahs gjerninger, både de første og de siste, er de ikke skrevet i Judakongenes og Israels kongers bok?

Etter at Amaziah hadde vendt seg bort fra å følge Herren, ble det en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; han flyktet til Lachis, men de sendte etter ham dit og drepte ham.

Og de brakte ham på hester og begravde ham sammen med hans fedre i Judas by.