Ahaz var tjue år gammel da han begynte å regere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Men han gjorde ikke det som var rett i Guds øyne, som sin far David.

For han fulgte kongene i Israel og laget også støpte bilder for Baal.

Dessuten brente han røkelse i Hinnom-dalen, og ofret sine barn i ild, noe som var en grusom praksis blant folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.

Han ofret og brente røkelse på høye steder, på bakkene, og under hvert grønt tre.

Derfor gav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria; de slo ham, og tok med seg mange av hans menn som fanger og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen av Israel, som påførte ham et stort nederlag.

For Pekah, Remaliahs sønn, drepte i Judah hundre og tjue tusen krigere på én dag; fordi de hadde vendt seg bort fra Herren, sin fars Gud.

Og Zichri, en mektig mann fra Efraim, drepte Maaseiah, kongens sønn, og Azrikam, guvernøren over huset, og Elkanah som var nær kongen.

Og Israels barn tok med seg to hundre tusen av sine brødre, kvinner, sønner og døtre som fanger, og de tok også mye bytte fra dem, og bragte byttet til Samaria.

Men en profet fra Herren, ved navn Oded, var der; han gikk ut foran hæren som kom til Samaria og sa til dem: Se, fordi Herren, deres fars Gud, var sint på Juda, har han gitt dem i deres hender, og dere har slått dem i mektig raseri.

Og nå har dere til hensikt å holde Judahs og Jerusalems barn som slaver for dere: Men finnes det ikke blant dere synder mot Herren, deres Gud?

Hør derfor på meg, og sett fangene fri igjen, som dere har tatt fra deres brødre; for Herrens sterke vrede hviler over dere.

Da stod visse av lederne for Efraims barn, Azariah, sønn av Johanan, Berekiah, sønn av Meshillemoth, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, opp mot dem som kom fra krigen,

Og sa til dem: Dere skal ikke bringe fangene hit; vi har allerede syndet mot Herren, og dere har til hensikt å legge mer til våre synder og lovbrudd; for vårt svik er stort, og det er sterk vrede mot Israel.

Så lot de de væpnede menn løslate fangene og byttet foran fyrstene og hele forsamlingen.

Og mennene som var nevnt ved navn, sto opp, tok fangene, kledde de nakne blant dem med bytte, ga dem mat og drikke, smurte dem inn, bar de svake av dem på esler, og bragte dem til Jeriko, palmers by, til sine brødre; deretter vendte de tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene av Assyria for å hjelpe seg.

For igjen hadde edomittene angrepet og slått Judah, og bortført fanger.

Filisterne hadde også invadert byene i lavlandet og Sør-Juda, og erobret Bethshemesh, Ajalon, Gederoth og Shocho, samt Timnah og Gimzo; de bodde der.

For Herren lot Juda lide nederlag på grunn av Ahaz, kongen av Israel; for han førte skam over Juda og syndet sterkt mot Herren.

Og Tilgath-pilneser, kongen av Assyria, kom til ham og påførte ham nød, men styrket ham ikke.

For Ahaz tok bort skattene fra Herrens hus, fra kongens hus og fra fyrstene, og ga dem til kongen av Assyria; men han hjalp ham ikke.

Og i nødens tid gjorde han enda mer opprør mot Herren; dette er kongen Ahaz.

For han ofret til gudene i Damaskus; han sa: Fordi gudene til kongene i Syria hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans undergang, og brakte ruin for hele Israel.

Og Ahaz samlet sammen de gjenstandene som var i Guds hus, ødela dem, stengte dørene til Herrens hus, og laget altare i hver krok av Jerusalem.

Og i hver by i Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder og provoserte Herren, sin fars Gud, til vrede.

Nå er resten av hans handlinger og av alle hans veier, først og sist, se, de er skrevet i boken om kongene i Juda og Israel.

Og Ahaz døde og ble begravd i byen, selv i Jerusalem; men de førte ham ikke inn i gravene til Israels konger; og Hiskiah, hans sønn, regjerte i hans sted.