Etter disse hendelsene kom Sennacherib, kongen av Assyria, inn i Juda og la seg leir mot de befestede byene, og prøvde å vinne dem.

Da Hiskia så at Sennacherib var kommet og hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem,

gikk han til råd med sine høvdinger og sterke menn for å stoppe vannet fra kildene utenfor byen; de bistod ham.

Så samlet folket seg og stoppet alle kildene og bekken som rant gjennom landet, og sa: "Hvorfor skulle Assyriens konge komme og finne mye vann?"

Han styrket seg også, bygde opp alle murene som var brutt ned, hevet dem til tårnene, og bygde en annen mur utenom, og reparerte Millo i Davids by, og skaffet seg spyd og skjold i store mengder.

Han satte også krigsoffiserer over folket, samlet dem i gaten ved byens port, og talte til dem med disse ord,

Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller skremte for Assyriens konge, eller for den store mengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham.

Hos ham er kjøttets arm; men hos oss er Herren vår Gud som vil hjelpe oss og kjempe våre strider. Og folket stole på ordene til Hiskia, kongen av Juda.

Etter dette sendte Sennacherib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakish, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa,

Slik sier Sennacherib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere holder ut under beleiringen av Jerusalem?

La ikke Hiskia villede dere til å overgi dere, slik at dere må dø av sult og tørst, når han sier: "Herren vår Gud skal redde oss fra hånden til Assyriens konge?

Har ikke den samme Hiskia fjernet sine høye steder og altere, og befalt Juda og Jerusalem å si: "Dere skal tilbe foran ett alter og offre røkelse på det?"

Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot folkene i de nasjonene? Kunne deres guder redde dem fra min hånd?

Hvem blant alle gudene i de nasjonene mine fedre ødela så kunne redde sitt folk fra min hånd? Hvordan kunne deres Gud redde dere fra min hånd?

Derfor, la ikke Hiskia forføre dere, eller overbevise dere om dette; tro ikke ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd, hvor mye mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd?

Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud, og mot sin tjener Hiskia.

Han skrev også brev for å latterliggjøre Herren Gud av Israel, og talte mot ham og sa: Slik som gudene i de nasjonene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.

Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.

Og de talte mot Gud i Jerusalem, som mot gudene i jordens folk, som var lagd av menneskehender.

Og av denne grunn ba kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, til Gud, og ropte til himmelen.

Og Herren sendte en engel, som hugg av alle de mektige krigerne, lederne og kapteinene i Assyriens konges leir. Så han returnerte med skam til sitt eget land.

Slik frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sennacherib, kongen av Assyria, og fra hånden til de andre, og ledet dem på alle sider.

Og mange brakte gaver til Herren til Jerusalem, og gaver til Hiskia, kongen av Juda; slik at han ble æret i alles øyne fra den tid av.

I de dager ble Hiskia syk til døden, og ba til Herren; og han talte til ham, og ga ham et tegn.

Men Hiskia ga ikke tilbake i henhold til den velsignelsen som ble gjort mot ham; så hans hjerte ble hovmodig, og ilskheten kom over ham, og over Juda og Jerusalem.

Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

Og Hiskia hadde en overflod av rikdom og ære; og han laget seg skatter for sølv og gull, og for edelstener, og for krydder, og for skjold, og for alle slags behagelige smykker;

Og lagerhus for økningen av korn, vin og olje; og staller for alle slags dyr, og innhegninger for buskap.

I tillegg skaffet han seg byer og eiendeler av stor mengde av buskap og storfe; for Gud hadde gitt ham stor rikdom.

Denne Hiskia stoppet også den øvre vannlinjen fra Gihon og brakte det rett ned til vestsiden av Davids by. Hiskia hadde suksess i alle sine verk.

Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.

Nå er resten av Hiskias handlinger og hans godhet, skrevet i visjonen til profeten Jesaja, sønn av Amos, og i boken til kongene av Juda og Israel.

Og Hiskia sovnet med sine fedre, og de begravde ham i de mest ærede gravene til Davids sønner; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem hedret ham ved hans død. Og Mannasse, hans sønn, regjerte i hans sted.