Manasse stod i tolvårsalderen da han begynte å regjere, og han regjert i femti-fem år i Jerusalem.

Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som de avskyelige handlingene til de hedningene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.

For han bygde opp de høye stedene som hans far Hiskia hadde brutt ned, og han reiste altarer til Baalim, laget helligdommer, tilba de himmelske maktene, og tjenestegjorde for dem.

Også bygde han altarer i Herrens hus, hvor Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være for alltid.

Og han bygde altarer for alle himmelens her i de to gårdene til Herrens hus.

Og han lot sine barn gå gjennom ilden i Hinnoms dal; han praktiserte også spådom, brukte fortryllelser, drev med hekseri og hadde omgang med en ånd som gir svar, samt med trollmenn: han utførte mye ondt i Herrens øyne for å vekke ham til vrede.

Og han satte opp et utskåret bilde, det idol han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har valgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.

Jeg vil ikke mer ta Israels fot bort fra det landet som jeg har gitt til deres fedre; så de skal være nøye med å gjøre alt som jeg har befalt dem, i henhold til hele loven, og forskriftene og vedtektene som Moses har gitt.

Slik fikk Manasse Juda og innbyggerne i Jerusalem til å feile, og de gjorde verre enn de hedningene som Herren hadde utryddet foran Israels barn.

Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de ville ikke høre.

Derfor sendte Herren over dem krigerne fra Assyria, som tok Manasse til fange og bandt ham med jernlænker og førte ham til Babylon.

Og da han var i trengsel, ba han til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for fedrenes Gud,

Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.

Etter dette bygde han en mur rundt Davids by, på vestsiden av Gihon, i dalen, helt til inngangen til fiskeporten. Han omringet Ophel, hevet den opp til en meget stor høyde, og satte krigsoffiserer i alle de befestede byene i Juda.

Og han fjernet de fremmede gudene og idolene fra Herrens hus, og alle altarna han hadde bygget i Herrens hus på fjellet i Jerusalem, og kastet dem ut av byen.

Og han reparerte Herrens altar, og ofret derpå fredsofre og takksigelsesofer, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.

Likevel ofret folkene fortsatt på de høye stedene, men bare til Herren deres Gud.

Nå er resten av Manasses handlinger, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds navn; de er skrevet i boken om Israels konger.

Hans bønn også, hvordan Gud viste barmhjertighet over ham, all hans synd, hans overtredelse, og de stedene hvor han bygget de høye stedene, satte opp helligdommer og utskårne bilder, før han ble ydmyket; de er skrevet blant seernes ord.

Så Manasse sovnet inn hos sine fedre, og de begravde ham i sitt eget hus; og hans sønn Amon regjerte i hans sted.

Amon var tjueto år gammel da han begynte å regjere, og han regjert i to år i Jerusalem.

Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som hans far Manasse hadde gjort; for Amon ofret til alle de utskårene bilder som Manasse hans far hadde laget, og tjente dem.

Og han ydmyket seg ikke for Herren slik Manasse hans far hadde ydmyket seg; men Amon syndet mer og mer.

Og hans tjenere planla mot ham og myrdet ham i hans eget hus.

Men folkene i landet drepte alle dem som hadde konspirert mot konge Amon; folket i landet gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted.