Josiah feiret påsken for Herren i Jerusalem, og de slaktet påsken den fjortende dagen i den første måneden.

Han satte prestene i sine oppgaver og oppmuntret dem til å utføre tjenesten i Herrens hus.

Og sa til levittene som underviste hele Israel: Sett den hellige pakten i templet som Salomo, Davids sønn, kongen av Israel, bygde; det skal ikke være en byrde for dere: Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.

Forbered dere i fedrenes hus, etter deres inndelinger, i samsvar med det som er skrevet av David, kongen av Israel, og i samsvar med skriftene til hans sønn Salomo.

Og stå på den hellige plassen i henhold til familiens inndelinger, slik som deres fedre og brødre, og i henhold til inndelingen av levittene.

Slakt derfor påsken, hell dere, og forbered brødrene deres, slik at de kan følge Herrens ord gjennom Moses.

Og Josiah ga folket mange lam og kid til påsketilbud, totalt tretti tusen, i tillegg til tre tusen okser; dette var fra kongens eiendom.

Prinsene ga også frivillig til prestene og levittene: Hilkiah, Zakaria og Jehiel, ledere av Guds hus, ga prestene for påsketilbud to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser.

Conaniah, Shemaiah, Nethaneel, hans brødre, samt Hashabiah, Jeiel og Jozabad, ledere av levittene, ga til levittene for påsketilbud fem tusen småfe og fem hundre okser.

Så ble tjenesten forberedt, prestene sto på sine plasser, og levittene i sine inndelinger, i henhold til kongens befaling.

Og de slaktet påsken, og prestene sprøytet blodet fra hendene sine, mens levittene flådde dyrene.

De fjernet brennoffrene for å dele dem ut til folket i henhold til sine inndelinger, så de kunne ofre til Herren, slik som det står i Moses' bok. Dette gjorde de også med oksene.

De stekte påsken med ild etter forskriften; de andre hellige offrene kokte de i kasseroller og gryter, og delte dem raskt blant hele folket.

Deretter gjorde de seg klare, både for seg selv og prestene, fordi prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennoffrene til kvelden; derfor forberedte levittene seg for prestene.

Og sangerne, sønnene av Asaph, var på sine plasser, i samsvar med befalingene fra David, Asaph, Heman og Jeduthun, kongens seer; og portnerne ventet ved hver port, de kunne ikke forlate sin tjeneste, for levittene forberedte seg for dem.

Så ble all tjenesten for Herren forberedt samme dag, for å feire påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, i samsvar med befalingene fra kong Josiah.

De som var til stede blant Israels barn, feiret påsken den dagen, og festet usyret brød i sju dager.

Og det var ikke feiret en påske lik denne i Israel siden Samuel profetens dager; ingen konger i Israel har holdt en slik påske som Josiah holdt, sammen med prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem.

Dette skjedde i det attende året av Josiahs regjeringstid.

Etter alt dette, da Josiah hadde forberedt tempelet, kom Necho, kongen av Egypt, for å kjempe mot Karkemish ved Eufrat; Josiah dro ut for å møte ham.

Men han sendte ambassadører til ham og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg; ikke bland deg med Gud som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg."

Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen.

Og bueskytterne skjøt mot kong Josiah; kongen sa til sine tjenere: 'Ta meg bort; for jeg er alvorlig såret.'

Hans tjenere tok ham derfor ut av vognen og satte ham i en annen vogn, og de førte ham til Jerusalem. Han døde der og ble gravlagt i en av gravene til sine fedre. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josiah.

Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene.

Nå er resten av Josiahs gjerninger, og hans gode handlinger, i samsvar med det som står skrevet i Herrens lov.

Og hans gjerninger, både de første og de siste, er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda.