Folket i landet tok Jehoahaz, sønnen til Josiah, og gjorde ham til konge i stedet for sin far i Jerusalem.

Jehoahaz var treogtyve år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem.

Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og påla landet en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.

Kongen av Egypt innsatte Eliakim, hans bror, som konge over Juda og Jerusalem, og han endret navnet hans til Jehoiakim. Og Necho tok Jehoahaz, hans bror, og førte ham til Egypt.

Jehoiakim var femogtyve år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem; han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne.

Mot ham kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, som bandt ham med jernlenker for å føre ham til Babylon.

Nebukadnesar tok også med seg karene fra Herrens hus til Babylon, og satte dem i sitt tempel i Babylon.

Nå er de øvrige gjerningene til Jehoiakim, hans avskyelige handlinger, og det som ble funnet hos ham, alt dette er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Jehoiachin, hans sønn, regjerte i hans sted.

Jehoiachin var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tre måneder og ti dager i Jerusalem; han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne.

Da året var omme, sendte kong Nebukadnesar og hentet ham til Babylon sammen med de verdifulle karene fra Herrens hus, og gjorde Sedekia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem.

Sedekia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.

Og han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud; men han stivnet sin nakke og hardnet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud.

Dessuten brøt alle yppersteprestene og folket svært med alle de avskyelige handlingene de hedenske folkene hadde; de vanhelliget huset til Herren, som han hadde helliget i Jerusalem.

Og Herren, deres fars Gud, sendte budbringere til dem, og steg opp tidlig og sendte; fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.

Men de spottet Herren, Guds budbringere, og foraktet hans ord, og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot sitt folk, slik at det ikke var noe botemiddel.

Derfor brakte han over dem kaldeernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medlidenhet med verken ung mann, jomfru, gammel mann, eller han som var gammel; han gav dem alle i hans hånd.

Og alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus, og skattene til kongen og hans fyrster; alt dette førte han til Babylon.

Og de brente Guds hus, og brøt ned Jerusalems mur, og brente alle palassene med ild, og ødela alle de kostelige karene.

De som hadde overlevd sverdet, førte han til Babylon, hvor de ble tjenere for ham og hans sønner inntil Perserrikets regjeringstid.

For å oppfylle Herrens ord spoken ved munn til Jeremia, helt til landet hadde fått sin hvile; for så lenge det var øde, holdt det sabbat for å oppfylle sabbatene i treogtredve år.

I det første året av Kyros, kongen av Persia, da Herrens ord som ble talt ved munn til Jeremia skulle oppfylles, rørte Herren opp ånden til Kyros, kongen av Persia, slik at han gjorde en proklamasjon over hele sitt rike og skrev det også ned.

Slik sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg; og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Hvem er der blant dere av alt hans folk? Herren, hans Gud, være med ham, og la ham gå opp.