Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i tykt mørke.

Men jeg har bygget et hus for deg, og et evig sted for din bolig.

Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.

Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:

Fra den dagen jeg førte folket mitt ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant Israels stammer for å bygge et hus der, så jeg kunne ha mitt navn der. Jeg valgte heller ingen mann til å herske over mitt folk Israel.

Men jeg har valgt Jerusalem, så mitt navn skal være der; og jeg har valgt David til å være over mitt folk Israel.

Nå var det i hjertet til min far David å bygge et hus til Herren, Israels Gud.

Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i å ha dette i ditt hjerte.

Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer fra deg, skal bygge huset for mitt navn.

Herren har derfor oppfylt sitt ord som han har talt; jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.

Og i dette huset har jeg plassert arken, som inneholder pakten Herren har gjort med Israels barn.

Og han sto foran Herrens altar i nærvær av hele folket Israel og strakte ut hendene sine:

For Salomo hadde laget et messing-stativ, fem alen langt, fem alen bredt og tre alen høyt, og hadde satt det midt i forgården. Der sto han, og knelet ned på knærne foran hele Israel, og strakte hendene sine mot himmelen.

Og sa: O Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden; du som holder fast ved pakten og viser nåde mot dine tjenere, som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.

Du som har holdt løftet ditt til din tjener David, min far; for du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.

Nå, derfor, o Herre, Israels Gud, hold med din tjener David, min far, det du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann i mitt påsyn som sitter på Israels tron; likevel slik at dine barn tar vare på sin vei for å følge min lov, som du har vandret foran meg.

Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.

Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!

Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.

Så dine øyne kan være åpne over dette huset dag og natt, over det stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn; for å høre på bønnen som din tjener ber mot dette stedet.

Hør derfor på bønnene til din tjener og ditt folk Israel, når de ber mot dette stedet. Hør du fra din bolig, selv fra himmelen; og når du hører, tilgi.

Hvis en mann synder mot sin nabo, og en ed blir lagt på ham for å få ham til å sverge, og eden kommer fremfor ditt alter i dette huset,

Da, hør fra himmelen og gjør, vurder dine tjenere, ved å straffe de onde ved å la deres veier komme tilbake over hodet deres; og rettferdiggjør den rettferdige ved å gi ham ifølge hans rettferdighet.

Og hvis ditt folk Israel slårss mot fienden, fordi de har syndet mot deg; og skal vende om og bekjenne ditt navn, og be og be om nåde foran deg i dette huset;

Så hør fra himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og bring dem tilbake til landet som du gav dem og deres fedre.

Når himmelen er stengt og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd når du straffer dem,

Så hør fra himmelen, og tilgi synden til dine tjenere, og til ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de bør vandre; og send regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk som en arv.

Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, hvis det er fordervelse, eller sopp, gresshopper, eller larver; hvis fiendene deres beleirer dem i byene i landet; hva som helst plager eller sykdom det måtte være:

Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:

Da, hør fra himmelen, din bolig, og tilgi, og gi tilbake til hver mann i samsvar med hans veier, som du kjenner hjertene til; for du kjenner hjertene til menneskene.

At de kan frykte deg, for å vandre i dine veier, så lenge de lever i landet som du gav til våre fedre.

Når det gjelder utlendingen, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for din store navns skyld, og for din mektige hånd, og din utstrakte arm; hvis de kommer og ber i dette huset;

Da hør fra himmelen, selv fra din bolig, og gjør ifølge alt det utlendingen roper til deg for; slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og måtte vite at dette huset som jeg har bygget, er kalt med ditt navn.

Hvis ditt folk går ut til krig mot sine fiender etter den vei du skal sende dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn;

Så hør fra himmelen deres bønn og deres bønn, og oppretthold deres sak.

Hvis de synder mot deg, (for det er ingen mann som ikke synder,) og du blir sint på dem og overgir dem til sine fiender, og de fører dem bort som fanger til et land langt borte eller nær;

Likevel, hvis de kommer til seg selv i det landet de er ført bort til som fanger, og vender seg og ber til deg der, og sier: Vi har syndet, gjort galt og handlet ondt;

Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i landet for deres fangenskap, dit de har ført dem som fanger, og ber mot sitt land, som du gav til deres fedre, og mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn:

Så hør fra himmelen, selv fra din bolig, deres bønn og deres bønner, oppretthold deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

Nå, min Gud, jeg ber deg, la øynene dine være åpne, og la ørene dine være oppmerksomme på bønnen som gjøres på dette stedet.

Nå, stå opp, O Herre Gud, til din hvileplass, du og arken av din kraft. La dine prester, O Herre Gud, bli kledd med frelse, og la dine hellige glede seg i det gode.

O Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede: husk på Davids, din tjener, miskunn.