Verse 1
Det er åpenbart ikke fornuftig for meg å rose meg selv. Jeg vil snakke om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
Verse 2
Jeg kjente en mann i Kristus for over fjorten år siden, (om han var i kroppen eller ute av kroppen, vet jeg ikke; Gud vet;) en slik mann ble tatt opp til den tredje himmelen.
Verse 3
Og jeg kjenner en slik mann, (om han var i kroppen eller ute av kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det;)
Verse 4
Hvordan han ble tatt opp til paradis, og hørte ord som ikke kan beskrives, som det ikke er lov for et menneske å uttale.
Verse 5
Om en slik vil jeg rose meg; men i mine svakheter vil jeg ikke rose meg selv.
Verse 6
For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
Verse 7
Og for at jeg ikke skulle bli opphøyet gjennom overfloden av åpenbaringer, fikk jeg en torn i kjødet, Satans budbringer som plager meg, så jeg ikke skulle bli opphøyet.
Verse 8
For denne saken ba jeg Herren tre ganger om at den måtte fjernes fra meg.
Verse 9
Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for min styrke er gjort fullkommen i svakhet. Derfor vil jeg gjerne rose meg i mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
Verse 10
Derfor gleder jeg meg over svakheter, vanærelser, behov, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
Verse 11
Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Verse 12
Sannelig, tegnene på en apostel ble utført blant dere med all tålmodighet, i tegn, undere og mektige gjerninger.
Verse 13
For hva er dere dårligere enn andre menigheter, unntatt at jeg ikke har vært en belastning for dere? Tilgi meg denne feilen.
Verse 14
Se, for tredje gang er jeg klar til å komme til dere; og jeg vil ikke være en belastning for dere: for jeg søker ikke det som tilhører dere, men dere: for barna skal ikke samle opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
Verse 15
Og jeg vil gjerne bruke meg selv og bli brukt for dere; selv om jo mer jeg elsker dere, desto mindre elskes jeg.
Verse 16
Men slik er det; jeg har ikke belastet dere: likevel, ved å være slu, fanget jeg dere med list.
Verse 17
Fikk jeg noe ut av dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
Verse 18
Jeg ønsket Titus, og med ham sendte jeg en bror. Fikk Titus noe ut av dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Vandret vi ikke i de samme stegene?
Verse 19
Igjen, tror dere at vi unnskylder oss? Vi taler foran Gud i Kristus: men vi gjør alt dette, for å bygge dere opp, kjære venner.
Verse 20
For jeg frykter at når jeg kommer, ikke vil finne dere slik jeg ønsker, og at jeg skal bli funnet av dere slik dere ikke ønsker: for at det ikke skal være debatter, misunnelse, vrede, stridigheter, baktalelse, hvisking, hovmod og opprør.
Verse 21
Og hvis jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg skal sørge over mange som har syndet og ikke har omvendt seg fra sin urenhet, hor og utskeielser som de har begått.