Det skjedde i det tredje året av Hoshea, sønn av Elah, konge over Israel, at Hiskia, sønn av Ahaz, konge over Juda, begynte å regjere.

Han var tjuefem år gammel da han begynte å regjere; og han regjerte i tjue-ni år i Jerusalem. Hans mors navn var Abi, datter av Sakarja.

Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i samsvar med alt det David, hans far, hadde gjort.

Og han fjernet høydene, knuste bildene, kuttet ned lundene, og ødela bronseslangen som Moses hadde laget; for inntil den tid hadde Israels barn brent røkelse for den. Han kalte den Nehushtan.

Han stolte på Herren, Israels Gud; så det var ingen som liknet ham blant alle Juda kongene, verken de som kom etter ham eller de som var før ham.

For han sto fast ved Herren, og avvek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, som Herren hadde befalt Moses.

Og Herren var med ham; han hadde suksess overalt hvor han gikk, og han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke.

Han slo filisterne, helt til Gaza og områdene rundt, fra utkikkstårnet til de befestede byene.

Det skjedde i det fjerde året av kong Hiskia, som var det syvende året av Hoshea, sønn av Elah, konge over Israel, at Shalmaneser, kongen av Assyria, kom opp mot Samaria og beleiret byen.

Og etter tre års beleiring, i det sjette året av Hiskia, som også var det niende året av Hoshea, konge over Israel, ble Samaria erobret.

Og kongen av Assyria førte Israel bort til Assyria, og satte dem i Halah og i Habor ved elven Gozan, og i medernes byer.

Fordi de ikke adlød Herrens stemme, sin Gud, men brøt hans pakt, og alt det som Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre på ham eller følge det.

Nå i det fjortende året av kong Hiskia kom Sennacherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.

Så sendte Hiskia, kongen av Juda, bud til kongen av Assyria i Lakish og sa: Jeg har syndet; vær så snill å trekke tilbake det du krever av meg. Jeg vil ta på meg det.

Og Hiskia ga ham alt sølv som ble funnet i Herrens hus, og i skattene til kongens hus.

På den tiden kuttet Hiskia av gullet fra dørene til Herrens tempel, og fra søylene som Hiskia, kongen av Juda, hadde belagt, og ga det til kongen av Assyria.

Og kongen av Assyria sendte Tartan, Rabsaris, og Rabshakeh fra Lakish til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De gikk opp og kom til Jerusalem. Da de var kommet opp, stod de ved kanalen til overfyllingsdammen, som ligger ved veien til vekstmarkene.

Og da de kalte på kongen, kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som var ansvarlig for husstanden, og skriveren Shebna, samt Joah, sønn av Asaf, som var registrator, ut til dem.

Og Rabshakeh sa til dem: Tal nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria, Hva er dette for en tillit du har?

Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?

Se, du stoler på dette knuste sivet; selv Egypt, hvis en mann lener seg til det, vil det bryte av og skade hånden hans. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.

Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren, vår Gud: er ikke han, hvis høyder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe for dette alteret i Jerusalem?

Nå ber jeg deg, gi meg garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.

Hvordan kan du da stå imot selv én av mine minste hærførere, og samtidig stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?

Er jeg nå kommet uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.

Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.

Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.

Så sto Rabshakeh og ropte med høy røst på jødisk, og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria.

Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han skal ikke være i stand til å redde dere fra min hånd.

La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: Herren skal virkelig redde oss, og denne byen skal ikke overgis i hånden på kongen av Assyria.

Hør ikke på Hiskia; for så sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg, og kom ut til meg, så kan dere hver og en spise av sin egen vingård og sitt fikentre, og drikke vannet fra sin egen brønn.

Inntil jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget, et land med korn og vin, brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø; og hør ikke på Hiskia når han overbeviser dere og sier: Herren skal redde oss.

Har noen av nasjonenes guder frelst sitt folk fra kongen av Assyria?

Hvor er gudene i Hamath og Arpad? Hvor er gudene i Sepharvaim, Hena og Ivah? Har de reddet Samaria fra min hånd?

Hvem av alle gudene i verden har klart å redde sitt folk fra min hånd, så Herren kan redde Jerusalem fra min makt?

Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.

Da kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som hadde ansvar for husstanden, sammen med skriveren Shebna og Joah, sønn av Asaf, registrator, til Hiskia med klærne sine revet av, og fortalte ham hva Rabshakeh hadde sagt.