Det skjedde at da Herren ville ta Elia opp til himmelen ved en virvelvind, dro Elia med Elisja fra Gilgal.

Og Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte ham: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro ned til Betel.

Og profet-sønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»

Og Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jeriko.» Og han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.

Og profet-sønnene som var i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»

Og Elia sa til ham: «Bli her en stund, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Og de to gikk videre.

Og femti menn blant profetbarnene sto og så på fra avstand, mens de to sto ved Jordan.

Og Elia tok sitt kappe, rullet det sammen, og slo på vannet, og vannet delte seg til høyre og venstre, slik at de to gikk over på tørr grunn.

Og det skjedde at da de hadde krysset over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja svarte: «Jeg ber deg om, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.»

Og han sa: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, da skal det bli slik for deg; men hvis ikke, da skal det ikke bli slik.»

Og det skjedde, mens de fortsatt gikk og snakket, at se, det kom en ildvogn og ildhester, og de skilte dem; og Elia dro opp i en virvelvind til himmelen.

Og Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels stridsvogn og dets ryttere!» Og han så ham ikke lenger; og han tok sine egne klær og rev dem i to stykker.

Han tok også opp kappen til Elia som hadde falt fra ham, og gikk tilbake, og sto ved bredden av Jordan.

Og han tok kappen som falt fra Elia og slo på vannet og spurte: «Hvor er Herren, Gud av Elia?» Og da han også slo på vannet, delte det seg til høyre og venstre, og Elisja gikk over.

Og da profetbarnene som hadde vært og sett på ved Jeriko så ham, sa de: «Elia sin ånd hviler over Elisja.» Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden foran ham.

Og de sa til ham: «Se nå, det er femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og søke din herre; kanskje Herren har tatt ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende.»

Og da de overtalte ham til det, til han følte seg presset, sa han: «Send.» Så sendte de femti menn; og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

Og da de kom tilbake til ham, (for han hadde blitt værende i Jeriko,) sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?»

Og mennene i byen sa til Elisja: «Se, jeg ber deg, tilstanden i denne byen er god, som min herre ser; men vannet er ubrukelig, og jorden er øde.»

Og han sa: «Bring meg en ny krukke og putt salt i den.» Og de brakte det til ham.

Så gikk han ut til kilden og kastet saltet i vannet, og sa: «Slik sier Herren, jeg har helbredet dette vannet; det skal ikke lenger være død eller øde land fra nå av.»

Så ble vannet helbredet inntil denne dag, i henhold til de ord som Elisja talte.

Og han dro derfra til Betel; og da han gikk opp på veien, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: «Gå opp, du skallede; gå opp, du skallede.»

Og han snudde seg tilbake, så på dem, og forbannet dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i stykker toogfyrti av dem.

Og han dro derfra til Karmel-fjellet, og derfra returnerte han til Samaria.