Jehoram, sønn av Ahab, begynte å regjere over Israel i Samaria det attende året til Jehosjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år.

Han gjorde ondt i Herrens øyne, men ikke som sine foreldre; for han fjernet Baal-bildet som faren hans hadde laget.

Likevel holdt han fast ved syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde; han vendte ikke fra dem.

Og Mesha, kongen av Moab, var en saueholder, og ga kongen av Israel hundre tusen lam og hundre tusen værer, sammen med ullen.

Men det skjedde at da Ahab var død, reiste kongen av Moab seg mot kongen av Israel.

Kongen Jehoram dro ut fra Samaria på samme tid og telte hele Israel.

Han sendte bud til Jehosjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du være med meg til kamp mot Moab?' Og han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.'

Og han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra opp?' Han svarte: 'Veien gjennom ørkenen til Edom.'

Så dro kongen av Israel, kongen av Juda og kongen av Edom sammen, og de dro en omvei som tok syv dager; det var ingen vann tilgjengelig for hæren og dyrene som fulgte dem.

Da sa kongen av Israel: 'Å nei! Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!'

Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'

Jehosjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro kongen av Israel, Jehosjafat og kongen av Edom ned til ham.

Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'

Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'

Men bring meg en musiker. Og da musikeren spilte, kom Herrens hånd over ham.

Og han sa: 'Så sier Herren: Fyll denne dalen med grøfter.'

For så sier Herren: 'Dere skal ikke se vind, heller ikke se regn; likevel skal denne dalen fylles med vann, så dere kan drikke, både dere og dyrene deres.'

Og dette er bare en liten sak i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.

Og dere skal slå hver befestet by, og hver utvalgt by, og hugge ned hvert godt tre, og stoppe alle vannkilder, og ødelegge hvert godt stykke land med steiner.

Da morgenen kom, da matofferet ble tilbudt, se, da kom vannet fra veien til Edom, og landet ble fylt med vann.

Og da moabittene hørte at kongene var kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne iføre seg rustning, og sto i grensen.

Og de stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som blod:

Og de sa: 'Dette er blod; kongene er sikkert døde, og de har slått hverandre; derfor, Moab, til bytte!'

Og da de kom til Israels leir, sto israelittene opp og slo moabittene, slik at de flyktet for dem; men de gikk videre og slo moabittene selv i deres land.

De slo ned byene; og på hvert godt stykke land kastet hver mann sin stein og fylte det; de stoppet alle vannkilder og felte alle gode trær; bare i Kirharaseth etterlot de steinene der; men steinskytterne gikk rundt det og slo det.

Og da kongen av Moab så at kampen var for hard for ham, tok han med seg syv hundre menn som førte sverd, for å bryte gjennom helt til kongen av Edom; men de klarte det ikke.

Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor forbannelse mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.