Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.

Elisha sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun sa: Jeg har ikke noe i huset, bortsett fra en krukke olje.

Så sa han: Gå og lån tomme krukker av alle naboene dine; lån ikke for få.

Når du kommer inn, skal du lukke døren bak deg og dine sønner, og heller olje i alle krukkene, og sett til side den som er fylt.

Så gikk hun fra ham, lukket døren bak seg og sønnene som brakte henne krukkene; og hun begynte å helle ut.

Da krukkene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda en krukke. Og han sa til henne: Det er ingen flere krukker. Og oljen stoppet.

Hun kom tilbake og fortalte Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som blir igjen.

En dag dro Elisha til Shunem, hvor det bodde en sterk kvinne; hun ba ham om å spise brød. Så ofte han dro forbi, stanset han der for å spise.

Hun sa til mannen sin: Se, nå ser jeg at dette er en hellig mann av Gud, som passerer ofte forbi oss.

La oss lage et lite rom på muren, og der sette opp en seng, et bord, en stol og en lampe; når han kommer til oss, skal han trekke inn der.

En dag kom han dit; han gikk inn i kammeret og la seg på sengen.

Han sa til Gehazi, sin tjener: Kall denne kvinnen fra Shunem. Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.

Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.

Så sa han: Hva skal gjøres for henne? Gehazi svarte: Sandelig, hun kan ikke ha barn, og mannen hennes er gammel.

Han sa: Kall henne. Og da han hadde kalt henne, stod hun i døren.

Han sa: Denne tiden neste år skal du få en sønn. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke si slikt til din tjener.

Kvinnen ble gravid og fødte en sønn i den tiden som Elisha hadde sagt til henne, ifølge tiden for livet.

Og da barnet vokste opp, skjedde det at han gikk ut til faren sin som var hos høstfolkene.

Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Faren sa til en av tjenesteguttene: Bær ham til moren hans.

Da han kom til moren, satte han seg på fanget hennes frem til middag, og så døde han.

Hun gikk opp, la ham på sengen til Guds mann, lukket døren bak seg, og gikk ut.

Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.

Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er bra.

Så la hun saddelen på et esel, og sa til sin tjener: Dra av sted og reis raskt; senk ikke farten for min skyld, med mindre jeg ber deg.

Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehazi, sin tjener: Se, der er kvinnen fra Shunem.

Løp nå i møte med henne og si til henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med barnet? Hun svarte: Det står bra til.

Da hun kom til Guds mann på åsen, grep hun ham om føttene; men Gehazi kom nær for å dytte henne bort. Men Guds mann sa: La henne være; for hennes sjel er plaget i henne, og Herren har skjult det for meg, og har ikke fortalt meg.

Da sa hun: Spurte jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Bedre deg ikke.

Så sa han til Gehazi: Spenn opp livet ditt, ta staven min i hånden din, og gå; hvis du møter noen, hilse dem ikke; og hvis noen hilser deg, svar ikke dem; og legg staven min på barnets ansikt.

Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.

Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.

Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.

Han gikk derfor inn, lukket døren bak seg over de to, og ba til Herren.

Han gikk opp, la seg på barnet, la munnen sin på munnen hans, øynene sine på øynene hans, hendene sine på hendene hans; han strakte seg ut over barnet; og barnets kropp ble varm.

Så vendte han tilbake og gikk i huset frem og tilbake; så gikk han opp og strakte seg over ham igjen; og barnet nøs syv ganger, og barnet åpnet øynene.

Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.

Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.

Elisha kom igjen til Gilgal; og det var hungersnød i landet; og profetenes sønner satt foran ham; og han sa til sin tjener: Sett på den store gryten, og kok grøt for profetenes sønner.

Så kom det en mann fra Baalshalisha, og brakte mannen av Gud brød av de første fruktene, tjue kornbrød og fullere korn i sitt skall. Han sa: Gi folket, så de kan spise.

Så hellte de ut til mennene for å spise. Og da de spiste av grøten, skrek de ut og sa: Å du Guds mann, det er død i gryten. Og de kunne ikke spise av den.

Men han sa: Da bring mel. Og han kastet det i gryten; og han sa: Hell ut for folket, så de kan spise. Og der var ingen skade i gryten.

Så kom det en mann fra Baalshalisha, og brakte mannen av Gud brød av de første fruktene, tjue kornbrød og fullere korn i sitt skall. Han sa: Gi folket, så de kan spise.

Og tjenesten hans sa: Hva, skulle jeg sette dette foran hundre menn? Han sa igjen: Gi folket, så de kan spise; for slik sier Herren: De skal spise og la bli.

Så satte han det foran dem, og de spiste og lot bli etter Herren sitt ord.