Profetene sa til Elisja: "Se, stedet vi bor på sammen med deg, er for lite for oss."

La oss dra til Jordan, og hver av oss ta med seg en logg, så vi kan lage et sted å bo. Og han svarte: "Dere kan dra."

Da sa en: "Vær så snill, bli med oss, din tjener!"

Så dro han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å hugge ved.

Men mens en hogde, falt øksen i vannet, og han ropte: "Å nei, min herre! Jeg har lånt den!"

Og Guds profet sa: "Hvor falt den hen?" Og han viste ham stedet. Da kuttet han til en kvist og kastet den der; og jernet svømte.

Derfor sa han: "Ta den opp til deg." Og han strakte ut hånden og tok den.

Så kriget kongen av Syria mot Israel og sa til sine tjenere: "På dette stedet skal min leir være."

Og Guds profet sendte bud til Israels konge og sa: "Vær forsiktig så du ikke passerer dette stedet; for der er syrerne kommet ned."

Og Israels konge sendte til det stedet som Guds profet hadde fortalt om, og advarte ham mot å dra dit. Han reddet seg der, ikke én gang eller to.

Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"

Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."

Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."

Derfor sendte han dit hester, vogner og en stor hær; og de kom om natten og omringet byen.

Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"

Og han svarte: "Frykt ikke, for de som er med oss, er flere enn de som er med dem."

Og Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Og Herren åpnet øynene til den unge mannen; og han så; og, se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisja.

Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.

Og Elisja sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen; følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker." Men han ledet dem til Samaria.

Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.

Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"

Og han svarte: "Du skal ikke slå dem! Vil du slå dem som du har fanget med ditt sverd og din bue? Sett frem brød og vann for dem, så de kan spise og drikke, og dra tilbake til sin herre."

Og han forberedte mye mat for dem; og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom ikke syrerne mer inn i Israels land.

Og det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.

Og det var en stor hungersnød i Samaria; og, se, de beleiret byen, til et eslehode ble solgt for åtti sølvstykker, og en fjerdedel av en kab med duehekker for fem sølvstykker.

Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!"

Og han sa: "Hvis ikke Herren hjelper deg, hvor kan jeg hjelpe deg? Fra låven, eller fra vinpressen?"

Og kongen spurte henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi vil spise min sønn i morgen."

Så kokte vi min sønn og spiste ham; og jeg sa til henne den neste dagen: "Gi meg din sønn, så vi kan spise ham; men hun har skjult sin sønn."

Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.

Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."

Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt med ham; og kongen sendte en mann foran seg; men før budbringeren kom, sa han til de eldste: "Ser dere hvordan denne sønnen av en morder har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, så lukk døren bak ham, for hører du ikke lyden av hans herres føtter bak ham?"

Og mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham; og han sa: "Se, denne ondskapen kommer fra Herren; hva venter jeg på Herren for lenger?"