Verse 1
Da sa Elisha: Hør ordet fra Herren; Slik sier Herren, I morgen på samme tid skal fint mel selges for en shekel, og to mengder med bygg for en shekel, ved porten i Samaria.
Verse 2
Da svarte en herre som kongen støtte på, Guds mann: Se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han svarte: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det.
Verse 3
Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Verse 4
Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.
Verse 5
Så de reiste seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til leirens ytterste del, var det ingen der.
Verse 6
For Herren hadde fått syrerne til å høre lyden av vogner og hester, ja, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, kongen av Israel har hyrt hetittenes og egypternes konger mot oss.
Verse 7
Derfor sprang de opp og flyktet i skumringen og lot teltene, hestene og eslene stå, og flyktet for livet.
Verse 8
Og da disse spedalske kom til den ytterste delen av leiren, gikk de inn i ett telt, spiste og drakk, og tok sølv, gull og klær derfra, og gjemte dem; så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok også derfra, og gjemte det.
Verse 9
Da sa de til hverandre: Vi handler galt; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi kan ikke holde oss stille; hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss; nå derfor, la oss gå og fortelle kongen.
Verse 10
Så de kom og ropte til portneren i byen; og de fortalte ham, og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ikke en menneskestemme, men hester og esler bundet, og teltene sto som de var.
Verse 11
Og han ropte til portnerne; og de fortalte det til kongens hus som var innenfor.
Verse 12
Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Verse 13
Og en av hans tjenere svarte og sa: La noen ta, jeg ber deg, fem av hestene som er igjen, som er tilbake i byen, (se, de er som hele mengden av Israel som er igjen: se, jeg sier, de er som hele mengden av israelittene som har blitt fortært:) og la oss sende og se.
Verse 14
De tok derfor to hestevogner; og kongen sendte etter syrernes leir og sa: Gå og se.
Verse 15
Og de drog etter dem til Jordan; og, se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet bort i sin hast. Og budbringeren kom tilbake og fortalte kongen.
Verse 16
Og folket gikk ut og plyndret syrernes telt. Så ble en måling med fint mel solgt for en shekel, og to målinger med bygg for en shekel, i samsvar med Herrens ord.
Verse 17
Og kongen utpekte den herre som han støttet seg til, til å ha ansvaret for porten; og folket tråkket på ham i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, som talte da kongen kom ned til ham.
Verse 18
Og det skjedde som mannen av Gud hadde sagt til kongen, og sa: To mål med bygg for en shekel, og en mål med fint mel for en shekel, skal være i morgen på samme tid ved porten i Samaria.
Verse 19
Og den herren svarte mannen av Gud og sa: Nå, se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det.
Verse 20
Og så skjedde det for ham: for folket tråkket på ham i porten, og han døde.