Og det skjedde etter dette at Absalom forberedte vogner og hester, og femti menn for å løpe foran ham.

Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved porten; og når noen kom med en sak for kongen, kalte Absalom på dem og spurte: Hvilken by kommer du fra? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

Og Absalom sa til ham: Se, dine saker er gode og rettferdige, men ingen er utpekt av kongen til å høre på deg.

Absalom sa videre: Å, om jeg bare kunne bli dommer i landet, så kunne hver mann med sitt krav komme til meg, og jeg ville gi ham rett!

Og når noen kom nær til ham for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok imot ham og kysset ham.

På denne måten opptrådte Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få rett; slik vant Absalom hjertene til mennene i Israel.

Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: Kan jeg dra for å oppfylle mitt løfte, som jeg har gitt til Herren, i Hebron?

For din tjener har avgitt et løfte mens jeg oppholdt meg i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.

Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.

Men Absalom sendte folk gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører trumpetblåsen, skal dere si: Absalom regjerer i Hebron.

Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.

Absalom sendte etter Ahitofel, Gilonitten, som var Davids rådgiver, fra hans by, Giloh, mens han ofret. Konspirasjonen ble sterkere, for folk samlet seg stadig mer rundt Absalom.

Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.

Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.

Og kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hvahelst min herre kongen befaler.

Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Han lot ti kvinner, som var konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.

Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.

Og kongen dro ut, og alt folket fulgte ham; de stoppet på et sted langt borte.

Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.

Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.

Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.

Og David sa til Ittai: Gå og dra over. Og Ittai Gittitten dro over, og alle hans menn, og alle de små som var med ham.

Og hele landet gråt høyt, mens alt folket dro over; kongen krysset bekken Kidron, og alt folket gikk videre mot ørkenen.

Og se, Zadok også, og alle levittene var med ham, og bar paktens ark med Gud; de satte ned Guds ark, mens Abjatar dro opp, til hele folket var ute av byen.

Og kongen sa til Zadok: Ta med deg Guds ark tilbake til byen; hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake, og vise meg både den og hans bolig.

Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg som det synes ham rett.

Kongen sa også til prestene Zadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dere to sønner med dere, Ahimaaz din sønn, og Jonatan sønn av Abjatar.

Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.

Dermed bar Zadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem; og de oppholdt seg der.

David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.

Og en sa til David: Ahitofel er blant konspiratorene med Absalom. Og David sa: O Herre, jeg ber deg, snu Ahitofels råd til galskap.

Og det skjedde at da David kom til toppen av fjellet, der han tilbeder Gud, se, kom Hushai Arkiten for å møte ham med sitt klesplagg revet, og jord på hodet hans:

David sa til ham: Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg:

Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.

Og har du ikke med deg Zadok og Abjatar prestene? Dere skal fortelle alt dere hører fra kongens hus til Zadok og Abjatar prestene.

Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaaz, Zadoks sønn, og Jonatan, Abjatar's sønn; bruk dem til å sende meg beskjeder om alt dere kan høre.

Så kom Hushai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.