Og det var der en ond mann ved navn Sheba, sønn av Bichri, en benjaminit. Han blåste i en trompet og sa: Vi har ingen del i David, og vi har ingen arv i Isais sønn; hver mann til sitt telt, Israel!

Så forlot hver mann i Israel David og fulgte etter Sheba, sønnen av Bichri; men mennene fra Juda holdt seg trofast til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.

Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.

Så sa kongen til Amasa: Samle meg mennene fra Juda innen tre dager, og vær her til stede.

Amasa gikk for å samle mennene fra Juda, men han tok lengre tid enn avtalt.

Og David sa til Abishai: Nå vil Sheba, sønnen av Bichri, påføre oss mer skade enn Absalom gjorde; ta med deg din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke slipper unna.

Og Joabs menn dro ut etter ham, og Cherethittene, og Pelethittene, og alle de mektige mennene; de dro fra Jerusalem for å forfølge Sheba, sønnen av Bichri.

Da de kom til den store steinen som er i Gibeon, gikk Amasa foran dem. Joabs klær var festet rundt livet, og han hadde på seg et belte med sverd som hang i sliren; da han gikk, falt det ut.

Og Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd og kysset ham.

Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; så stakk han ham i siden, og han falt om. Joab slo ham ikke igjen, og han døde. Så forfulgte Joab og Abishai, hans bror, Sheba, sønnen av Bichri.

Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.

Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.

Da han var fjernet fra veien, gikk alt folket videre etter Joab for å forfølge Sheba, sønnen av Bichri.

Og han gikk gjennom alle stammene i Israel til Abel og til Bethmaachah, og alle som bodde der; og de samlet seg og gikk også etter ham.

Og de kom og beleiret ham i Abel av Bethmaachah, og de bygde en bank mot byen, og den stod i grøften; og alt folket som var med Joab, banket på muren for å kaste den ned.

Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.

Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.

Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.

Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?

Og Joab svarte og sa: Langt, langt fra meg å sluke eller ødelegge.

Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.

Så gikk kvinnen til folket med sin visdom. De hogg hodet av Sheba, sønnen av Bichri, og kastet det ut til Joab. Og han blåste i trompeten, og de forlot byen, hver mann til sitt telt. Og Joab gikk tilbake til Jerusalem til kongen.

Nå var Joab over hele hæren i Israel; og Benaiah, sønn av Jehojada, var leder for Cherethittene og Pelethittene.

Og Adoram var leder for skatteinnkrevingen; og Jehosjafat, sønn av Ahilud, var skribenten.

Og Sheva var sekretær; og Sadok og Abjatar var prestene.

Og Ira, også kalt Jairiten, var en leder under David.