Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år, og David spurte Herren. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul, hans blodige hus, fordi han forrådte gibionittene."

Kongen kalte gibionittene og spurte dem; (gibionittene var ikke blant Israels folk, men en rest av amorittene. Israel hadde sverget en ed til dem, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israels folk og Juda.)

Derfor spurte David gibionittene: "Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg bøte for dette, så dere kan velsigne Herrens arv?"

Gibionittene svarte ham: "Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul, og du skal ikke drepe noen i Israel for vår skyld." Han svarte: "Hva dere ber om, det vil jeg gjøre for dere."

Og de svarte kongen: "Mannen som har ødelagt oss og planlagt å utrydde oss fra Israels kystområder,"

"la syv av hans sønner bli gitt til oss, så skal vi henge dem for Herren i Gibea av Saul, som Herren utvalgte." Kongen sa: "Jeg vil gi dem til dere."

Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.

Men kongen tok de to sønnene til Rizpa, datter av Aiah, som hun fødte til Saul, Armoni og Mephiboshet; og de fem sønnene til Mikal, datter av Saul, som hun oppdro.

Han overga dem til gibionittene, og de henga dem for Herren på fjellet. De ble hengt sammen, og det skjedde i høsttiden, i de første dagene av bygg-høsten.

Rizpa, datter av Aiah, tok sekkeklær og bredte dem ut for seg på klippen fra høstens begynnelse til regnet falt over dem fra himmelen. Hun forhindret hverken fuglene fra å hvile på dem om dagen eller dyrene om natten.

Det ble fortalt David hva Rizpa, datter av Aiah, Sauls medhustru, hadde gjort.

David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.

Og han brakte opp derfra knoklene til Saul og knoklene til Jonathan, hans sønn; og de samlet opp knoklene til dem som var hengt.

De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.

Det var igjen krig med filistrene, og David drog ned med sine menn og kjempet mot filistrene; David ble utmattet.

Ishbibenob, som var av gigantene, hadde et spyd som veide tre hundre shekler, kledt med et nytt sverd, og tenkte å drepe David.

Men Abishai, sønn av Zeruja, hjalp ham, og slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke lenger gå ut med oss til kamp, for at du ikke skal slokke Israels lys.

Det var igjen krig med filistrene i Gob; da drepte Sibbechai, hushathitten, Saph, som var av gigantene.

Det var igjen krig i Gob mot filistrene. Der drepte Elhanan, sønn av Jaare-Oregim, en betlehemitt, broren til Goliat, gittitten, hvis spyd var som en vevers bjelke.

Det var enda en kamp i Gat, hvor det var en mann av stor høyde, med seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, som til sammen var fireogtyve. Han var også av gigantene.

Da han utfordret Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror ham.

Disse fire var født av gigantene i Gat og falt for Davids hånd og hans tjenere.