Det var nå en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus: men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

Og til David ble sønner født i Hebron: og hans førstefødte var Amnon, født av Ahinoam fra Jesreel.

Og hans andre sønn var Chileab, født av Abigail, kona til Nabal fra Karmel; den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datteren til Talmai, kongen av Geshur.

Den fjerde var Adonija, sønn av Haggith; den femte var Shefatja, sønn av Abital.

Den sjette var Ithream, født av Eglah, Davids kone. Disse ble født til David i Hebron.

Og det skjedde at mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner sterk for Sauls hus.

Og Saul hadde en medhustru, hvis navn var Rizpa, datteren til Aiah; og Isjbosjeth sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?

Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?

Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.

For å overføre kongeriket fra Sauls hus, og for å sette opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersheba.

Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.

Og Abner sendte budbringere til David, og sa: Hvem eier landet? Si også: Lag en avtale med meg, og se, min hånd skal være med deg for å samle hele Israel til deg.

Og han sa: Greit; jeg vil lage en avtale med deg: men én ting krever jeg av deg, nemlig at du ikke skal se mitt ansikt, med mindre du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.

Og David sendte budbringere til Isjbosjeth, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Michal, som jeg giftet meg med for hundre forhuden fra filisterne.

Og Isjbosjeth sendte og tok henne fra hennes ektemann, fra Paltiel, datteren til Laish.

Og hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så vendte han tilbake.

Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.

Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.

Og Abner talte også til Benjamin, og deretter dro han for å tale til David i Hebron om det som syntes godt for Israel, og hva som var bra for hele Benjamins hus.

Så kom Abner til David i Hebron, med tjue menn med seg. Og David holdt en fest for Abner og mennene som var med ham.

Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.

Og se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en tropp, og bragte med seg et stort bytte: men Abner var ikke med David i Hebron; for han hadde sendt ham bort, og han hadde gått i fred.

Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.

Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?

Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.

Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.

Og da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham stille, og stakk ham der under det femte ribbeinet, så han døde, for blodet av Asahel, hans bror.

Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.

La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.

Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.

Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.

Og de begravde Abner i Hebron: og kongen løftet stemmen, og gråt ved Abners grav; og hele folket gråt.

Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?

Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.

Og hele folket la merke til det, og det gledet dem: for alt det kongen gjorde, gledet hele folket.

For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.

Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?

Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge; og disse mennene, sønnene til Zeruja, er for sterke for meg: Herren skal gjengjelde den som gjør ondt etter hans ondskap.